Side:Eventyr.djvu/93

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er godkjent


«God dag!» sa trollet og steg inn gjennem døren; «er han Smørbukk hjemme idag?»

«Neimen er han ikke,» sa moren, «han er ute i skogen med far sin og veider ryper.»

«Det var troll det da!» sa haugkjerringa, «for jeg har slik en vakker liten sølvskje jeg vilde gitt ’n.»

«Pip, pip, her er jeg!» sa Smørbukk, og kom frem under bakstefjøla.

«Jeg er så stiv i ryggen,» sa haugkjerringa, «du får smette ned i sekken og ta den sjøl.»

Da Smørbukk vel var kommet nedi, slengte trollet sekken på ryggen og la av gårde. Denne gangen reiste hun ikke bort for sig sjøl og la sig til å sove, men hun strøk like hjem med Smørbukk i sekken, og da de kom frem, var det en søndag.

Så sa trollet til datter sin: «Nå får du ta han Smørbukk og slakte ’n og koke sodd på ’n til jeg kommer att; for nå reiser jeg til kjerka og ber til gjestebuds.»

Da sjølfolkene hadde reist, skulde datteren ta Smørbukk og slakte ham; men så visste hun ikke riktig hvordan hun skulde gjøre det.

«Bi, så skal jeg vise dig hvordan du skal bære dig at, jeg,» sa Smørbukk; «legg hodet ditt på krakken, skal du se.»

Hun gjorde så, hun stakkar, og Smørbukk tok øksa og hakket hodet av henne som det hadde vært en kylling. Så la han hodet i sengen og skrotten i gryta, og kokte sodd på trolldatteren, og da han hadde gjort det, krabbet han op over døren og drog med sig tyrirota og steinen, og la den ene over døren og den andre op på peispipa til trollet.