Side:Eventyr.djvu/67

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er godkjent


rygg, og annen rygg hadde den ikke siden, så lenge vi hadde den. Men den grana vokste og blev så stor at jeg kløv til himmels op igjennem den, og da jeg kom dit, satt jomfru Maria og spant bustreip av grynsodd. Rett som det var, så røk grana av, og jeg kunde ikke komme ned igjen; men jomfru Marie rente mig ned i et av reipene, og så kom jeg ned i et revehi; og der satt mor mi og far din og lappet sko, og rett som det var, så slo mor mi til far din så skurven føk av ’n.»

«Det løgst du!» sa prinsessen, «far min har aldri vært skurvet her i verden.»

Mor min slog Far din.jpg