Side:Eventyr.djvu/39

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er godkjent


St. Peder gløttet litt på den, så vidt at den tynne skreddersvennen kunde få klemt sig inn. Smeden var enda en seks syv steg fra porten. «Her er det nok best å skynde sig,» tenkte han, grep slegga og kastet i dørgløtten med det samme skredderen smatt inn. Men slapp han ikke inn av den gløtten, vet jeg ikke hvor han er blitt av.