Denne siden er godkjent
På en plass oppe i Vågå i Gudbrandsdalen bodde det engang i gamle dager et par fattige folk. De hadde mange barn, og to av sønnene, som var så ved lag halvvoksne, måtte støtt reke omkring på bygda og tigge. Derfor var de vel kjent med alle veier og stier, og de visste også benveien til Hedalen.
Engang vilde de gå dit. Men de hadde hørt at noen falkefengere hadde bygd sig en hytte ved Mæla; der vilde de gå innom med det samme og se fuglene, og hvordan de fanget dem, og derfor tok de benveien over Langmyrene. Men det led alt så langt på høsten at budeiene hadde reist hjem fra setrene; derfor kunde de ingensteds få hus, og ikke mat heller. De måtte da holde ved veien til Hedalen;
