Side:Eventyr.djvu/27

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er godkjent


«Jeg er ikke far i huset,» sa gamlingen; «gå inn i kjøkkenet og snakk til far min!»

Ferdesmannen gikk inn i kjøkkenet; der traff han en mann som var enda eldre, og han lå på kne fremfor peisen og blåste på varmen.

«God kveld, far, får jeg lånt hus i natt?» sa ferdesmannen.

«Jeg er ikke far i huset,» sa den gamle; «men gå inn og snakk til far min; han sitter ved bordet i stua.»

Så gikk ferdesmannen inn i stua og snakket til den som satt ved bordet; han var enda meget eldre enn begge de andre, og han satt og hakket tenner, ristet og skalv, og leste i en stor bok, næsten som et lite barn.

«God kveld, far, vil I låne mig hus i natt?» sa mannen.

«Jeg er ikke far i huset; men snakk til far min, han som sitter i benken,» sa mannen som satt ved bordet og hakket tenner og ristet og skalv.

Så gikk ferdesmannen til han som satt i benken, og han holdt på og skulde få sig en pipe tobakk; men han var så sammenkrøpen og ristet slik på hendene at han næsten ikke kunde holde på pipa.

«God kveld, far,» sa ferdesmannen igjen. «Kan jeg få lånt hus i natt?»

«Jeg er ikke far i huset,» svarte den gamle sammenkrøpne kallen; «men snakk til far min, som ligger i senga.»

Ferdesmannen gikk til senga, og der lå en gammel, gammel kall, som det ikke var noe annet levende å se på enn et par store øine.

«God kveld, far, kan jeg få lånt hus i natt?» sa ferdesmannen.