Side:Eventyr.djvu/204

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er godkjent


«Det er fælt så hett her,» sa han.

«Det er hetere i glohaugen,» svarte hun. Dermed så mistet han også mål og mæle, — og så var det fram med jernet igjen.

Så kom Askeladden.

«God dag,» sa han.

«God dag igjen,» svarte hun og vrikket og vridde på sig.

«Det var da godt og varmt her,» sa Askeladden.

«Det er varmere i glohaugen,» svarte hun; hun blev ikke blidere for det den tredje kom.

«Det var råd å få stekt skjæra mi der da?» spurte han.

«Jeg er redd hun sprekker,» sa kongsdatteren.

«Å det har ingen nød, jeg slår omkring denne vidjespenningen,» svar te gutten.

«Den er for rum,» sa hun.

«Jeg driver i en blei,» sa gutten og tok fram bleien.

«Fettet renner av henne,» sa kongsdatteren.

«Jeg holder under dette,» svarte gutten, han synte fram skålbrottet.

«Du er så kroket i ord du,» sa prinsessen.

«Nei, jeg er ikke kroket, men dette er kroket,» svarte gutten, og tok op det ene bukkehornet.

«Nei! nå har jeg aldri sett maken!» ropte prinsessen.

«Her ser du maken,» sa gutten, og tok op det andre.

«Jeg mener du er utgått for å målbinde mig, du?» sa hun.

«Nei, jeg er ikke utgått, men den er utgått den,» svarte gutten, og drog fram skosålen.

Så var prinsessen målbundet.

«Nå er du min,» sa Askeladden, og så fikk han henne og halve landet og riket attpå.