«Jeg fant en død skjæreunge,» sa han.
«Fy, kast ’n! Hvad gjør du med den?» sa de to, som alltid trodde at de var de klokeste.
«Å, jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, jeg fører vel den,» sa Askeladden.
Da de hadde gått et stykke til, fant Askeladden en gammel vidjespenning; den tok han op.
«Jeg fant, jeg fant!» ropte han.
«Hvad fant du nå?» sa brødrene.
«Jeg fant en vidjespenning,» svarte han.
«Pøh! Hvad skal du med den? Kast ’n!» sa de to.
«Jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, jeg fører vel den,» sa Askeladden.
Da de hadde gått litt til, fant han et skålbrott; det tok han også op.
«Gutter, jeg fant, jeg fant!» sa han.
«Nå, hvad fant du nå?» spurte brødrene.
«Et skålbrott,» sa han.
«Sj! Det var da også noe å dra på! Kast det!» sa de.
«Å, jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, så fører jeg vel det,» svarte Askeladden.
Da de hadde kommet litt lenger, fant han et krokete bukkehorn, og like efter fant han maken til det.
«Jeg fant, jeg fant, gutter!» ropte han.
«Hvad fant du nå da?» sa de andre.
«To bukkehorn,» svarte Askeladden.
«Sj! Kast dem! hvad gjør du med dem?» sa de.
«Nei, jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, så fører jeg vel dem,» sa Askeladden.
Om litt fant han en blei.
