Side:Eventyr.djvu/185

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er godkjent


Den yngste kongsdatteren drog kjensel på ham med det samme; hun skubbet til side vakten, løp bort og bød ham hånden og sa: «Goddag og takk for sist!»

«Her er den som frelste oss fra trollene i berget,» sa hun til kongen; «han vil jeg ha!» Og så strøk hun av ham luen og viste dem ringen hun hadde bundet i håret hans.

Ja, så kom det ord og skor i hvordan kapteinen og løitnanten hadde båret sig at, og så fikk de undgjelde for det med livet; det var enden på herredommen deres. Men soldaten fikk gullkronen og halve riket, og holdt bryllup med den yngste kongsdatteren. Og der drakk de og turte både stivt og sterkt, for ture kunde de alle, om de ikke kunde frelse kongsdøtrene; og har de ikke avdrukket, så sitter de vel og drikker og turer ennå.