Side:Eventyr.djvu/131

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er godkjent


han; og så vilde han til å reise igjen. Men Per bad ham bie og ete til kvelds med sig, og det gjorde kongen, men sur og gretten var han hele tiden.

Mens de satt til bords, kom trollet som eide slottet, og banket på porten.

«Hvem er det som eter min mat og drikker min mjød som svin her inne?» ropte trollet.

Straks katta hørte ham, løp hun ut til porten.

«Bi litt, skal jeg fortelle dig hvordan bonden bærer sig at med vinterrugen,» sa katta. «Først så kjører bonden åkeren sin,» sa hun; «så møkker han, og så kjører han en igjen.»

Med det samme så rant solen.

«Se dig om, skal du få se den vakre, deilige jomfruen bak dig!» sa katta til trollet.

Så snudde trollet sig, så fikk det se solen, og så sprakk det.

«Nå er alt dette ditt,» sa katta til Herreper; «og nå skal du hogge hodet av mig, du; det er det eneste jeg krever av dig for det jeg har gjort imot dig.»

«Nei,» sa Herreper, «det vil jeg slett ikke gjøre.»

«Jo,» sa katta, «gjør du ikke det, så klorer jeg ut øinene på dig.»

Ja, så måtte Herreper gjøre det, så nødig han vilde: han hogg hodet av katta.

Men med det samme blev hun til den deiligste prinsesse som noen vilde se for sine øine, så Herreper blev rent inntatt i henne.

«Ja, denne herligheten har vært min før,» sa prinsessen, «men trollet der har forgjort mig, så jeg måtte være katt