Side:Eventyr.djvu/111

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er godkjent


ting, men til lønn skulde hun likevel få lov å ta det skrinet hun vilde. Da sang fuglene:

«Ta ikke det grønne,
ta ikke det røde;
men ta det blå,
som vi har satt
tre kors oppå!»

Hun brydde sig ikke om det fuglene sang, men tok det røde, som det glodde mest av, og så gav hun sig på hjemveien. Og hun fikk da gå i god ro og mak, det var ingen som satte efter henne. Da hun kom hjem, blev det stor glede på moren, og de gikk straks på timen inn i storstua og satte skrinet der, for de trodde at det ikke var annet enn gull og sølv i det; og de tenkte at både vegger og tak skulde bli forgylt; men da de åpnet skrinet, så yrte det ut bare ormer og padder, og når kjerringdatteren lukket op munnen, så var det like ens: det veltet ut både ormer og padder og all styggedom som tenkes kunde, så det var uråd å være i hus med henne til sist. Det var lønnen hun fikk for hun hadde tjent trollkjerringa.