Side:En intellektuel forførelse.djvu/35

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


Olga
(slaar øjnene nedi)

Forholdet kunde jo faa følger.

Herman
(grætten).

Anej, men herregud, det ved du da: ikke naar vi ikke selv vil. — Men desuden: »du vilde ikke kunne faa folk til at forstaa, at det var dig, som havde ret til at foragte dem, istedenfor de dig«, siger du. — He! men der har du jo alt en opgave. Bring folk — bring ialfald nogen til at forstaa det! Kan du gjøre det, saa har du allerede gjort meget.

Olga.

Jamen, saa maatte jeg jo først la dem faa vide, hvordan jeg var.

Herman.

Vist maatte du saa, ja. Men jeg tror ogsaa, at naar det kom til stykket, saa vilde du la dem faa vide det — og det ganske af egen drift.

Olga.

Aldrig, saa sandt jeg kunde skjule det.

Herman.

Ja det skal du ikke sige saa sikkert. Ser du: naar du har gjort dette, saa ved du, at alle mennesker vil foragte dig, hvis de faar vide det. Og det vil du faa føle hver eneste dag: De men-