Denne siden er godkjent
du Hovding gjæv
fraa det harde Land
langt ute der vest i Hav.
For naar her liver
eit Noreg enn
fraa Stad til Sulitjelm-Nut,
me takkar fremst
utav alle Menn
han Snorre Sturlunga-Gut.
Me hadde gløymt
baade Mor og Far,
oss sjølv so hadde me gløymt,
— me hadde gløymt,
at me eingong var,
um inkje du hadde gøymt.
Me râk ifraa oss
vaart Arvegull
og misste det Skatt fyr Skatt.
Du sanka det saman
i Kista full,
og so du gav oss det att.
Daa Noreg sleppte
sitt eiget Ror
og tapte Leidi so reint,
