Side:Djævelens Naturhistorie.djvu/265

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
265
Fortsættelse af djævelens nederlag.

i lighed med helgenerne Petrus og Paulus grundlagt Kristi kirke.

Man ser, hvor stor den magt var, som Satan og hans aander besad. Men endnu større var Guds, jomfru Marias, helgenernes og englenes magt. Korset seirede over helvede og tjente samtidig saavel til vaaben som til symbol paa seieren. Kristus var en større herre end Satan, og fortællingen om den brave jætte, den hellige Kristoffer, bringer denne sandhed i anvendelse. Kristoffer var et menneske, forfærdeligt at skue, og tolv alen høi. Han havde sat sig i hodet bare at ville tjene den største hersker i verden. Han opsøgte en stor konge, der gjaldt for den mægtigste og mest pragtelskende af alle, og traadte i hans tjeneste. En dag kvad en af kongens hofnarre en af sine sange, i hvilken djævelens navn hyppig forekom, og kongen, en kristen, slog for hver gang korsets tegn. Dette forbausede Kristoffer, og paa sine spørgsmaal fik han det svar, at hans herre slog dette kors for sig for at værge sig mod djævelen. Da indsaa han, at denne maatte være en endnu større herre end kongen, og tro mod sit forsæt forlod han denne sidste og opsøgte den nye herre. Som han nu drog gjennem en ørken, stødte han paa en talløs hær, hvis anfører, en mand af stolt og skrækindjagende ydre, spurgte ham, hvor han skulde hen og om hensigten med hans reise. Jeg søger herren djævelen, svarede Kristoffer: jeg vil i hans tjeneste. Den, du søger, det er mig, sagde feltherren, og glad over at træffe ham forpligter Kristoffer sig til for altid at tjene ham. De drager nu sammen videre, og paa veien støder de paa et kors. Ikke saasnart