Denne siden er godkjent
65
Chartister: Engelsk arbeiderparti som fra 1830—1850 kjempet for en forfatningsendring (utvidelse av stemmeretten o. s. v.
Cølibat: Den ugifte stand som er påbudt den katolske geistlighet.
Februarrevolusjonen: Den revolusjon som fant sted den 24. februar 1848 i Paris og som førte til det franske kongedømmes undergang og til grunnleggelse av en republikk.
Feudaleiendom: En egen eiendomsform som er fremherskende i den største del av middelalderen, storgods, som eies av en klasse, adelen, og dyrkes av en annen klasse som er avhengig av adelen, beskyttes av den og utbyttes av den, også efterat enhver virkelig beskyttelse er ophørt.
Feudal kaldes den politikker som krever adelens særrettigheter (privilegier) oprettholdt.
Feudalisme: Lensvæsen, adelsvælde, en statsform hvor grunneierne er de sterkest bestemmende.
Filosofi: Videnskapen om verdens, menneskenes og deres innretningers fullkommenhet og ufullkommenhet, godhet og dårlighet, fornuftighet og ufornuftighet.
Fourier: (1772—1837) franskmann som i sin fantasi utformet et system for fellesskap i produksjon og levemåte. Han fikk oprettet såkaldte falangsterer med felles kjøkken, felles vaskeri, med skole og teater og lignende anstalter. Berømt er Fouriers kritikk av det umåtelige sløseri med økonomiske krefter under den privatkapitalistiske produksjonsordning.
Fourierister: Tilhengere av Fouriers lære.
Guizot: Fransk politikker (1787—1874), flere ganger minister; i året 1847 da det kommunistiske manifest blev skrevet, fransk ministerpresident; under februarrevolusjonen 1849 blev han styrtet.
Haxthausen, August friherre (1792—1866), utgav 1839 en bok om «Preussens landboforhold», 1866 en bok om Ruslands landboforhold og andre skrifter om jordspørsmålet.
Highgate: En av Londons forsteder, på hvis kirkegård Karl Marx er begravet.
Ideolog: Marx og Engels mener med en ideolog en som beskjeftiger sig med det menneskelige tankeliv, idéliv, uten å regne med disse tankers og ideers sammenheng med virkeligheten, deres rot i kjensgjerningerne, i de økonomiske samfundsforhold.
Ideologi: Begrepslære, læren om det som bare er tenkt.
Ikarten: Nuvnet på den idealstat som Cabet skildrer i sin roman. – (Se «Cabet»).
