Side:Det kommunistiske manifest.pdf/36

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

32

sammenslutning av arbeiderne som griper mer og mer om sig. Den fremmes ved utviklingen av samferdselsmidlerne, dette storindustriens produkt, som setter arbeiderne i de forskjellige landsdele i forbindelse med hinannen. Men det er netop bare en slik forbindelse man trenger for å centralisere alle disse lokalkamper som overalt har samme karakter, til en nasjonalkamp, til en klassekamp. Men enhver klassekamp er en politisk kamp. Og den sammenslutning som middelalderens borgere med sine bygdeveier trengte århundreder til å skape, får de moderne arbeidere istand på ganske få år.

Denne organisasjon av proletarerne som klasse og dermed som politisk parti sprenges hvert øieblikk av konkurransen mellem arbeiderne innbyrdes. Men den opstår altid påny, sterkere, fastere, mektigere. Den tiltvinger sig anerkjennelse av enkelte av arbeidernes krav i form av love, idet den benytter sig av bourgeoisiets innbyrdes splittelse. Et eksempel er loven om titimersdagen i England.

Sammenstøtene innenfor det gamle samfund fremmer i det hele på mange mater proletariatets utvikling. Bourgeoisiet befinner sig ien uavladelig kamp : først mot aristokratiet, dernæst mot de deler av bourgeoisiet selv, hvis interesser er kommet i strid med industriens fremskridt, og alltid mot bourgeoisiet i alle andre land. I alle disse kamper er det nødt til å appellere til proletariatet og ty til dets hjelp og på den måte trekke det inn i den politiske bevegelse. Det tilfører altså selv proletariatet sine egne dannelseselementer, d. v. s. våben mot sig selv.

Som vi har sett kastes ennvidere store deler av