Side:De Sorte Gribbe (1913).djvu/72

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

—Virkelig overordentlig interessant, sa en stemme bak ham.

Burns vendte sig lynsnart om og hans haand knyttet sig som til forsvar . . .

—La os være alene, sa dr. Fjeld til søster Helene. Det er noget, Burns vil fortælle mig.

De to mænd blev længe sittende tause likeoverfor hinanden. Burns ansigt var mørkt som natten. Han lignet en sint okse, der han sat og krammet den blaa bok mellem sine fingre.

Fjeld brøt først den farlige taushet.

—Jeg forstaar ikke, sa han stille, hvilket tilfælde som har ført Johnny Stone paa Deres vei. Jeg trodde, at han kun levet som et ubehagelig minde blandt gauchoerne i Pampas og guldgraverne ved Indian river. Nu hører jeg, at han ogsaa findes som en mythe i Scotland Yards berømte blaabok.

Burns trak paa skuldrene og saa ret frem for sig.

—Jeg respekterer Deres mistanke, fortsatte Fjeld. Men De vet ikke alt om den mand, som frivillig gik i landflygtighet og begrov sig under navnet Stone. Hans historie er min. Vil De høre den?

Burns bøiet umerkelig hodet.

Og Fjeld fortalte. Han la ingenting til og trak ingenting fra. I over en time sat han der og la sit liv ubarmhjertig frem for lovens mand, — like