Side:De Sorte Gribbe (1913).djvu/115

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
XV
LOKKEFUGLEN


—Der er en spion ute efter os, hvisket Saimler.

Onkel Peters blev blek.

—Det har der været før ogsaa, sa han. Men det har til dato gaat dem ilde.

—Men denne mand er undsluppet. Han maa ha været behændigere end de andre. Delma saa hans ansigt i vinduet. Jeg sendte leoparderne ut efter ham. Han skjøt dem ned som om de var tamme husdyr. Og derefter maa han ha klatret over gjærdet . . . før vi fik omringet huset . . . Nu gjælder det at holde ørerne stive . . . . Vi skal nok ramme ham.

—Hvorledes saa han ut, spurte Peters.

—Det var en høi fyr med et strittende rødt skjeg. Delma saa ham og skjøt efter ham . . .

Onkel Peters blev staaende i dype tanker.

—Hvad slags hodeplag hadde han?