Side:Christian Science - Gjenfødelsen.djvu/31

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
16
CHRISTIAN SCIENCE: GJENFØDELSEN

en idé, en uendelig idé, en evig idé. Skjænt Johannes fattet den og maa ha været aandelig sindet for at fatte den, kan den dog ikke tilskrives Johannes. Den opstod ikke i Johannes, men i Gud, og den eier Guds nærvær og magt. Alt eftersom dette blir forstaat gir det menneskelig talt uttryk for denne magt og dette nærvær. Iagtta kjendetegnene paa denne guddommelige og uendelige idé. Den har ingen begyndelse, den fortsætter uten avbrytelse, og den er ikke underkastet hverken synd, lidelse, frygt eller død. Den er ett med Gud. Læg likeledes merke til at en saadan idé let faar indpas i vore tanker. I Aabenbaringen læser vi: „Se jeg staar for døren og banker; om nogen hører min røst og aabner døren, da vil jeg gaa dit ind til ham o gholde nadverd med ham, og han med mig.“

Her ser vi atter av hvad natur den er, vor guddommelige arv. La os anta at vi utelukkende kunde nære saadanne ideer som aabenbarer Gud, at vort saakaldte sind utelukkende var fyldt av forstaaelsen av den guddommelige natur. LA os anta, at de guddommelige tanker som aabenbarer Gud, og som maa skrive sig fra Gud, og utgjorde here vor bevissthet. Vilde vi ikke i dette øieblik ha naadd udødeligheten? Er det ikke dette Paulis mente da han sa: dette dødelige skal iklædes udødelighet? Gis der nogen anden maate hvorpaa vi kan iklædes udødelighet?

sandhetens magt

Man kan uligens tvile paa saadanne ideers magt. Man kan undres paa hvilken virkning de kan ha paa ens legeme. Dette er fordi man gaar ut fra at ens legeme forblir uberørt av aandelig sandhet. Vor opdra-