Professor Edvard Bulls bok om Karl Marx kom ut til hundreårsdagen for Marx’ fødsel. Den er skrevet under første verdenskrig, og fullført like etter bolsjevikrevolusjonen og borgerkrigen i Finnland — og før den kapitalistiske verdenskrisen av 1920 hadde satt inn — og denne tiden har da også satt sitt preg på boka. Bull har nemlig — heldigvis — ikke sett det som sin oppgave bare å gi en refererende framstilling av Marx’ og Engels’ liv og arbeid, men også å gi en vurdering. Det ligger i sakens natur at enhver vurdering må bli subjektiv og tidspreget, men i dette tilfelle har det langtfra minsket bokas verdi. Det har gjort at den samtidig er blitt noe av et tidsdokument, som belyser den idémessige utviklingsfase som den norske arbeiderrørsla var nådd fram til like etter den første verdenskrigen. I dag er det lett å se at Bull på visse punkter har hatt urett i sin kritikk av Marx’ teorier, særlig når det gjelder vurderingen av de kapitalistiske overproduksjonskriser, men det ville være uriktig å stryke eller endre noe i professor Bulls tekst på dette område. I stedet er det satt inn noen fotnoter, signert E. S., for a utfylle eller korrigere framstillingen.
Helt til bolsjevikrevolusjonen var interessen for marxismen svært liten i Norge. Den norske arbeiderrørsla hadde i dette århundre fått sine mest aktive impulser, ikke fra marxismen, men fra syndikalismen. Bull var en av de første nordmenn som tok opp studiet av Marx’ verker, og i sin historieforskning brukte han konsekvent det marxistiske historiesyn, den historiske materialisme. Men Bulls interesser lå helt på det historiske felt,
