Forord
Finnskogkulturen har her sine røtter østover, og finnes over hele det nordlige Eur-Asia. Svedjebruket var hovednæringen til skogflnnene. Svedjebruk var en meget arealkrevende driftsform, og medførte stadig behov for nye arealer. Dette var bakgrunnen for den folkevandringen som langsomt spredte seg vestover. De søkte til stadig nye skogområder, og trengte granskog med god bonitet. Til Norge kom skogfinnene i 1620-1630-åra. De første slo seg ned i grensetraktene mot Sverige, men spredte seg videre på Østlandet til Telemark i vest. Det er registrert skogfinsk besetting i 40 kommuner i Hedmark, Oppland, Buskerud, Oslo, Akershus, Østfold og Telemark fylker. Norsk Skogfinsk Museums hovedoppgåve er å ta våre på og formidle videre den skogfinske kulturarven. Per Martin Tvengsberg er en av de som har mest kunnskap om den skogfinske kulturen. Jeg anbefaler derfor dette skriftet til alle som er interessert i å bli bedre kjent med dette tema.
Ragnhild Queseth Haarstad Styreleder i Norsk Skogfinsk Museum.
15. august 2009
