Side:Benedicte Stendal.pdf/24

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

18

mecl armen under hans til visitter i byen — med nik til hans dom over byens folk. Han har trodd det til glæden i hans egen stemme, blodet i hans eget hjerte er blit mindre høimælt og har latt ham fornemme rigtigere — . Hvor hun var henne? Hos nogen danske sange — hos nogen barnlige melodier, hos et ingenting av musik, som hendes mor hadde sun get ind i hende — hos en eventyrbog som hun læste av for os barn før vi fattet andet end lyden av en klar stemme, som ikke læste flydende hos nye kjoler og gamle rosenbusker og en far, Bom røkte petum og snakket om sjøfart, naar han da snakket og ikke tidde . . . ?ar fordrev noter til mor. l-tun tok Kierulk 82N8e; ciet anclre lot kun lizze.

Han gav hende bøker — sine egne kjæreste: Napoleons felttog, Marryats romaner, Johan Her man Wessel. «Hestens historie" og Jagtens glæder". Og han læste P. P.s «Tordenskjold" høit for hende vinterkvelderne. k^ar i zvnBeBtolen — mccl lvBet fra ksenze lampen om koclet, BterkeBt 6er kaaret var tvn <ieBt —. 03 vi anclre ve6morB ovale borcl, 03 miclt i ksitlNBninB6n utbrucl 8om: var 8«t kor Bin kat. Nia — pinecls" — o^ et blik over lorgnetten til mor. Og a!ti6 Bom reBultat av elet, kan 82a 1 »l>lu kommer cler BtrakB et avBnit, Nia — Baa Blutter vi!"