Internasjonalt pågår det en debatt om hva slags modell som er mest hensiktsmessig for å forenkle forbrukernes valg av sunnere produkter. Det er tatt i bruk forskjellige modeller, som baserer seg på ulike grunnprinsipper. I Europa finnes det ulike frivillige sunnhetsmerkeordninger som er initiert av myndigheter, frivillige organisasjoner eller industrien.
I det følgende beskrives noen eksisterende alternativer for modeller:
Trafikklyset, England, ”gradert informasjon”
Myndighetene (Food Standard Agency) i England lanserte i 2006 en frivillig modell som ved hjelp av farger indikerer matvarens innhold av fett, mettet fett, sukker og salt, et såkalt ”Trafikklys”.[1] Rødt lys betyr at matvaren har et høyt innhold av næringsstoffet, gult lys betyr at innholdet av næringsstoffet er middels og grønt lys betyr at innholdet av næringsstoffet er lavt eller ikke finnes i matvaren. Innholdet av disse næringsstoffene angis også i tall per 100 g eller per porsjon, dersom porsjonsstørrelsen overstiger 250 g. Fiber er ikke inkludert. Merkeordningen er ikke inndelt i forskjellige produktgrupper og kriteriene er like for alle matvarer. Siden alle fire næringsstoffene angis for hver matvare får næringsstoffer som ikke finnes i produktet grønt lys. Det finnes egne kriterier for angivelser per porsjon. Kriteriene for det grønne lyset er tilpasset kravene for ernæringspåstander i den nye forordningen om ernærings- og helsepåstander 1924/2006/EF. For å skille mellom gul og rød fargekode har FSA rådført seg med COMA (Committee on Medical Aspects of Food and Nutrition Policy, UK) og SACN (Scientific Advisory Committee on Nutrition, UK). Kriteriene finnes i Vedlegg 2. Kriteriene skal revideres i 2008 med hensyn til strengere krav til saltinnholdet. Samtidig skal kriterier for porsjonsstørrelse anvendes dersom porsjonsstørrelsen er større enn 100 g. Systemet er ikke forankret i en forskrift, men FSA har utarbeidet en teknisk veileder som fastsetter kjerneprinsipper samt kriterier bak merkesystemet. Myndighetene i England anbefaler å bruke merkingen på pizzaer, sandwicher, ferdigmat, frokostblandinger og lignende produkter.
Trafikklysmerking blir i hovedsak brukt av de dagligvarekjedene i England som produserer egne merkevarer. Røde lys anses ofte som negativmerking og derfor har deler av Englands industri gått imot systemet og støtter i stedet GDA – merking (”Guideline daily amounts”) av matvarer. Enkelte dagligvarekjeder i England kombinerer trafikklyssystemet med GDA-merking.
GDA-merking, ”informasjon”
GDA – merking[2] (”Guideline Daily Amounts”) er en frivillig merkeordning for matvarer som viser matvarens prosentandel av energi, sukker, fett, mettet fett og salt i forhold til et veiledende daglig inntak, en referanseverdi. Merkingen plasseres på fremsiden av emballasjen og er ment å bidra til et enklere og mer kvalifisert valg for forbrukerne. GDA-merking anses som en forenkelt næringsdeklarasjon. GDA – merking er utviklet av CIAA (Confederation of Food and Drink Industries in the EU) som er et europeisk forbund for næringsmiddelindustrien. Ordningen er ikke initiert eller utviklet i samarbeid med myndighetene. CIAA har utviklet kriterier for hvilke referanseverdier som skal brukes (se Vedlegg 3), men ellers er systemet fleksibelt for produsentene. Store industrielle aktører i enkelte europeiske land bruker allerede systemet og det er planlagt en felles nordisk lansering i begynnelsen av 2008.
I forbindelse med revidering av EU regelverket på merking har Mattilsynet gjort en egen vurdering av GDA, se Vedlegg 4. For nærmere beskrivelse se kapitel 8.
