Side:Anbefaling av en sunnhetsmerkeordning.djvu/52

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

Vedlegg 13: Sunnhetsmerking av mat – forbrukerundersøkelse, Synovate. 2007

Denne siden inneholder en illustrasjon som bør klippes ut og lastes opp til Commons.

Visningsmateriell kvalitativ og kvantitativ undersøkelse

Sunnhetslogo Trafikklys

Kvalitativ del – Sammendrag:

Det ble totalt gjennomført seks fokusgrupper fordelt på tre målgrupper.

  • Kvinner med ikke-vestlig bakgrunn (alle med norskkunnskap)
  • Kvinner og menn med lav utdanning (personer med kun videregående utdanning og husstandsinntekt under 300.000 kroner)
  • Kvinner og menn med høy utdanning (personer med 3 års universitetsutdannelse eller mer og en husstandsinntekt over 500.000 kroner)

Det ble gjennomført to grupper innen samme målgruppe med aldersnivå 25-35 år og 36-55 år.

Hvor opptatt forbrukere er av sunn mat og sunt kosthold påvirkes av flere ulike faktorer. Undersøkelsen viser at det er en klar sammenheng mellom utdannelse og fokus på kosthold. Høy utdannelse er imidlertid ingen garanti for faktisk bevissthet og interesse for ernæring. Selv om man ser tendenser til forskjeller i helse og kosthold i ulike segmenter i samfunnet, viser undersøkelsen store forskjeller innad i alle segmentene i forhold til fokus på sunnhet. Forhold til helse og kosthold påvirkes også av andre faktorer som alder, livsfase, livssituasjon og helse og ikke minst personlig interesse for ernæring og kosthold.

Hvordan forbrukere oppfatter sunnhet påvirker hvordan de forholder seg til sunnhet ved innkjøp. Folk har mer fokus på sunne matvarekategorier som frukt og grønnsaker, fisk, hvitt kjøtt og fiberrike produkter, fremfor spesifikke næringsstoffer i de ulike matvareproduktene. Forbrukerne er også mer bevisst på sunnhet i forhold til sunne matvarer enn usunne matvarer.

Forbrukere generelt gir inntrykk av å være lite bevisste på sunnhet når de handler inn mat. De som leser varedeklarasjoner er i hovedsak de med høy kunnskap og interesse for ernæring. Andre forbrukere ser på bilder eller andre virkemidler på pakningene for å finne det sunne.

Undersøkelsen viser en tydelig positiv holdning til generell sunnhetsmerking av matvarer. Merking antas å kunne gjøre det både lettere og raskere å foreta sunnere valg i butikken. Sunnhetsmerking vil være betraktelig raskere å forholde seg til enn å lese varedeklarasjoner. Sunnhetsmerking blir sett på som spesielt gunstig for de som ikke har kunnskap eller er spesielt interessert i ernæring og i å lese varedeklarasjoner. De som kan mye føler ikke samme behov. Noen tror at sunnhetsmerking kanskje kan ha positiv innvirkning på produsentenes atferd og at sunnhetsmerking kan komme til å presse produsentene mot en sunnere retning enn før.