Side:Anbefaling av en sunnhetsmerkeordning.djvu/5

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


b) Oppdrag og mandat

Våren 2007 fikk Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å starte arbeidet med sunnhetsmerking av matvarer.

Oppdraget innebærer:

  • Anbefale en sunnhetsmerkeordning til Helse- og omsorgsdepartementet ved årsskiftet 07/08
  • Utarbeide forskrift, informasjonstiltak og andre nødvendige tiltak for at en sunnhetsmerkeordning kan gjennomføres i 2008

Arbeidet forutsetter:

  • Innhenting av nødvendig kunnskap om ulike sunnhetsmerkeordninger
  • Vurdering av og hensyn til utvikling av relevant EU-regelverk
  • Gjennomføring av en nordisk workshop vedrørende felles nordiske kriterier for sunnhetsmerking
  • Nær dialog med matvarebransje og Forbrukerrådet
  • Vektlegging av at en sunnhetsmerkeordning skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller i kostholdet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet har samarbeidet om gjennomføring av oppdraget. Helse- og omsorgsdepartementet tildelte Mattilsynet midler til å starte arbeidet med sunnhetsmerking av matvarer. For å sikre nær dialog med aktuelle aktører ble det etablert en referansegruppe i september. I kapittel 7 redegjøres det nærmere for arbeidet i referansegruppen.

Prosjektets framdrift og rammebetingelser ble påvirket av initiativet fra Fødevarestyrelsen i Danmark i august 2007 om å drøfte muligheten for en felles nordisk sunnhetsmerkeordning. Norge har deltatt i den nordiske prosessen, men har hele tiden presisert at Norge først må gjennomføre den nasjonale prosessen for å vurdere en sunnhetsmerkeordning før Norge kan si noe om deltakelse i en felles nordisk ordning.

3) Ernæringsmessig bakgrunn og hensyn

I Norge har befolkningen generelt rikelig tilgang på mat og i utgangspunktet gode muligheter for å kunne ha et sunt og variert kosthold. Det er likevel fremdeles mye som gjenstår før kostholdet i alle deler av befolkningen møter anbefalingene for ernæring. Kostholdet til både unge og voksne inneholder fortsatt for mye fett, særlig mettet fett, for mye salt og sukker. Inntaket av kostfiber er lavere enn anbefalt hos de fleste. Disse svakhetene i kostholdet medvirker til utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt, diabetes type-2, forstoppelse, tannråte og jernmangel.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har vurdert at omkring 10-15 % av tapte leveår i Europa kan tilskrives dårlig ernæring. Det foreligger overbevisende dokumentasjon om sammenhengen mellom inntak av en rekke matvarer og helse. Epidemiologiske studier tyder på at økt inntakt av frukt og grønnsaker vil kunne minske forekomsten av hjertesykdom og flere kreftsykdommer med 15-20 % og at regelmessig inntak av grove fullkornsprodukter kan redusere risikoen for hjertesykdom og diabetes type-2 med 20-30 %. Økt inntak av fisk og fiskefett minsker risikoen for hjerte- og karsykdom. For de som ikke spiser fisk er det anslått at risikoen for å dø av hjerteinfarkt kan minske med en fjerdedel dersom de begynner å spise fisk. Det finnes også god dokumentasjon for at et minsket saltinntak reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom og høyt blodtrykk.

Sentrale momenter for en sunnhetsmerkeordning er at den omfatter kostfaktorer som gjenspeiler hovedutfordringene i Norge og bidrar til å utjevne sosiale forskjeller i kostholdet. Dette innebærer at merket må kunne anvendes på et bredt spekter av produkter som har betydning for kostholdet og merkeordningen må kunne stimulere til produktutvikling med henblikk på mindre fett, mindre mettet fett/transfett, mindre sukker og salt og mer fiber. Det er viktig at merkeordningen bidrar til å hjelpe