Dagligvareleverandørenes forening (DLF) og dagligvarekjeder
DLF, de store dagligvarekjedene (Reitangruppen, NorgesGruppen ASA, ICA Norge AS og Coop Norge AS) og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) står på en felles linje i spørsmålet og har gitt et felles innspill til prosessen. De viser til tidligere dialog med Helse- og omsorgsministeren i desember 2006 og at arbeidet i referansegruppen anses som en positiv videreføring. Organisasjonene gjentar at de ønsker en positiv veiledning til sunne produkter framfor negativ merking. DLF, dagligvarekjedene og HSH stiller seg betinget positive til innføring av Nøkkelhullet i Norge, forutsatt en revisjon fra dagens svenske ordning til en tilfredsstillende nordisk ordning. Mattilsynets og Sosial- og helsedirektoratets dialog med svenske og danske myndigheter oppfattes som lovende og innspillene fra leverandørene og handelen har blitt ivaretatt. For å gi sin tilslutning vil organisasjonene avvente Mattilsynets og Sosial- og helsedirektoratets anbefaling samt flere resultater av oppfølgende nordiske forhandlinger.
For å sikre merkeordningens suksess påpeker DLF, dagligvarekjedene og HSH at ordningen må oppleves meningsfull og skape nye muligheter både for forbrukerne, handelen og leverandørene. I denne sammenheng er det viktig å fokusere på konstruktivt samarbeid mellom alle aktører. Nordisk regelverk, praktisk administrasjon, kostnadshåndtering og overvåkning av merkeordningen må også ivaretas ved implementering av den frivillige merkeordningen.
Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL)
Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL) støtter implementering av Nøkkelhullsordningen, men dette er under forutsetning om vesentlige endringer av eksisterende ordning.
Det er omfattende svakheter ved kategoriinndelingen og kriteriene innen kategoriene, vurdert i forhold til medlemsbedrifters produkter. Ordningen bør omfatte flere kategorier som er viktige i det norske markedet og i vårt kosthold.
En revidert ordning synes å ville omfatte matvarekategorier som går utover hva man vil inkludere i et basiskosthold. Et viktig spørsmål blir da: Ønsker man en merkeordning som omfatter veiledning om ”sunnere valg” i et samlet kosthold? Hvis ”ja” mener vi at en diskusjon om ytterligere utvidelse av kategorier vil være riktig.
Det vil kreves en vesentlig innsats for å gjøre forbrukerne kjent med ordningen og hva slags veiledning den gir. Ulike ”private” merkeordninger og merking bestemt gjennom regelverket gir en mangfoldig merkehverdag for forbrukerne. NBL forutsetter at myndighetene allokerer nødvendige ressurser til ”markedsføring” av ordningen og bruker nødvendig tid til planlegging av en introduksjon.
En eventuell introduksjon av revidert utgave av Nøkkelhullet må være frivillig. Bedrifter som ønsker å ta ordningen i bruk, må ha tilgang til veiledning. Opplegg for å sikre bruk i samsvar med kravene i ordningen, må klargjøres. De juridiske rammene rundt ordningen må diskuteres nærmere.
NBL støtter introduksjonen av GDA (Guideline Daily Amounts). GDA er bygget opp rundt regelverket for næringsdeklarasjon, kan brukes i hele EØS-området og kan anvendes på alle matvarer. Det angir porsjonsstørrelser. Verken Nøkkelhullet eller trafikklys gjør det.
NBL mener at trafikklysmerking ikke er relevant å ta i bruk.
Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF)
KLF presiserer fire momenter som må vektlegges ved valg av sunnhetsmerking:
- Merkingen må gi nyttbar tilleggsinformasjon i tillegg til næringsdeklarasjonen.
- Merkingen må være lettfattelig for forbruker.
- Merkeordningen må gi reell helseforbedrende effekt.
- Merking må være ens i Europa.
