Brødskala’n, Norge, ”gradert informasjon”
Næringsmiddelbedriftenes Landsforening i Norge lansert en frivillig merkeordning for brød, ”Brødskala’n”,[1] i begynnelsen av 2006. Merket indikerer grovheten, basert på innholdet av hele korn, sammalt mel og kli i brød og melblandinger. Merkene er i prinsippet sirkler inndelt i fire deler som viser om brødet er fint (0 – 25,0 % sammalt mel og hele korn), halvgrovt (25,1 – 50,0 % sammalt mel og hele korn), grovt (50,1 – 75,0 % sammalt mel og hele korn) eller ekstra grovt (> 75 % sammalt mel og hele korn). Ved markedsføringen av merket henvises det til nasjonale ernæringsmyndigheters anbefaling om at innholdet av sammalt mel i brødet bør være minst 50 %. Merket kan brukes etter at en skriftlig avtale mellom merkeeier og merkebruker er inngått.
Oppsummering av forskjellige alternativer
En gjennomgang av eksisterende modeller viser at sunnhetsmerking av matvarer kan gjennomføres etter to forskjellige hovedprinsipper: Et enkelt merke som veileder forbruker til sunnere alternativer innenfor en matvarekategori eller et system som informerer om nivået av visse næringsstoffer. Et veiledende system betyr at en vurdering av matvarens sunnhet er tatt på forhånd. Et informativt system gir forbrukeren grunnlaget for å gjøre en selvstendig vurdering av matvaren. Systemet forutsetter imidlertid at forbrukeren har kunnskap om ulike næringsstoffer og deres betydning i et sunt kosthold.
Sunnhetsmerkeordninger utløser krav om næringsdeklarasjon på baksiden av pakningen. Dette gjelder for eksempel for det svenske nøkkelhullet. Dette innebærer at det er tilstrekkelig informasjon om de enkelte næringsstoffer for de forbrukere som ønsker dette.
Vedlegg 9 viser eksempler på eksisterende modeller på matvarer.
Både veiledende og informerende modeller kan deles inn på flere måter: Eksempelvis kan en modell utformes som ”positivmerking”, som bare fremhever sunnere alternativer, eller som ”gradert merking” ved bruk av farger eller tekst som forklaring. Det siste alternativet gir også forbruker opplysninger om at matvaren bare bør inngå i ”mindre eller i liten grad” i et sunt kosthold. Kriteriene bak de ulike modellene kan være de samme for alle matvarer eller forskjellige for ulike matvaregrupper. Følgende figur viser en inndeling av eksisterende modeller.
| Informasjon | Veiledning | |
| Trafikklyset | ||
| Brødskala’n | ||
| GDA-merking | Spis mer – mindre - mindst | |
| Nøkkelhullet | ||
| Hjertemerket | ||
| Pick the tick |
