Side:Amundsen,Roald-Sydpolen II-1912.djvu/195

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

utreisen. Det ene stenras større end det andet veltet ned — Don Pedro avførte sig sin vinterfrak.

Føret var præcis det samme — løs, temmelig dyp sne. Det gled imidlertid ganske let, og undav gik det jo. Ut paa kammen, hvor nedstigningen paa bræen begyndte, gjorde vi holdt og forberedte os. Bremser blev lagt under slædene og skistavene blev slaat sammen til en solid. Det gjaldt at kunne stoppe paa stedet, saafremt en eller anden revne skulde overraske en under farten. Vi skiløpere stod først utover. Føret var ideelt her i de steile bakkeheld, netop saa meget løssne, at man fik god styring paa skiene. Susende gik det, saa det tok ikke mange minuttene, før vi stod nede paa Heibergbræen. For kjørerne gik det ikke fuldt saa glat. De fulgte vore spor, men maatte være yderst varsomme i det bratte fald. Vi slog leir denne aften paa det selvsamme sted, hvor vi hadde vort telt den 19. november, i ca. 3000 fots h. o. h. Herfra kunde man se Heibergbræens løp ut og dens forening med barrieren. Den saa jevn og fin ut, og vi bestemte os til at følge den istedetfor at klatre over fjeldene, som vi hadde gjort paa sydgaaende. Noget længere i distanse vilde kanske denne vei bli, men allikevel betydelig hurtigere sandsynligvis.

Vi hadde nu fastsat en ny inddeling av tiden. De lange hviletider forekom os nær sagt uutholdelige, og det gjaldt for enhver pris at bli dem kvit. En anden og meget vigtig side av saken var den, at vi ved en fornuftig ordning vilde kunne spare ind en masse tid og række hjem flere dager tidligere end beregnet. Efter en del snak frem og tilbake blev vi enige om at ordne forholdene saa, at vi skulde gjøre vore 15 kvartmil eller