Side:Amundsen,Roald-Sydpolen I-1912.djvu/489

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
HASSEL I OLJELAGERET

virke. Sagen stoppet paa stedet, blev løftet op og sat ind til væggen. Jeg studset og ventet spændt paa det næste skridt. Noget hittil uanet maatte vistnok forestaa. Hassel saa sig rundt — man kan aldrig være forsigtig nok — nærmet sig min vert og viste alle tegn paa den dypeste forsigtighet. — „Jeg lurte'n paa 25 kilo forrige uke.” Jeg aandet atter lettere — jeg hadde ventet mig noget meget værre! Med et fornøiet smil optok Hassel igjen det avbrutte arbeide. Nu tror jeg intet i verden kunde ha stoppet ham. Det sidste jeg saa, da vi forsvandt bak forhænget, var Hassel i en glorie av sagflis.

Vi rak igjen barriereoverflaten, et litet nap med en finger og lemmen svingte sig rundt og faldt lydløst i. Jeg forstod