Side:Amundsen,Roald-Sydpolen I-1912.djvu/410

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

vore hurtigste hunder. Naar vi kapkjørte med tomslæder omkring „Framheim”, kunde ingen greie disse tre. Jeg var altid sikker paa at distansere alle, naar jeg hadde disse i kobbel. „Lassesen”, som vi hadde forlatt hin morgen, hadde jeg ganske opgit. Og det gjorde mig ondt; for det var mit sterkeste dyr og det mest villige. Glad blev jeg derfor, da den pludselig viste sig igjen, tilsynelatende spræk og spænstig. Vi antok, at den hadde gravet „Tor” op igjen og spist den op. Mat maatte det jo være, som hadde kvikket den op. Fra 80° s. br. og hjem gjorde den udmerket nytte for sig i Wistings spann.

Denne dag hadde vi en merkelig erfaring som var god for eftertiden. Kompasset paa Hanssens slæde, som altid hadde været paalideligheten selv, begyndte pludselig at slaa sig vrangt, ihvertfald stemte det ikke med peilingene av solen, som vi heldigvis hadde den dag. Vi forandret kurs overensstemmende med peilingene. Om kvelden, da vi tok vore saker i teltet, laa syposen med saks, spiker, naaler o. s. v. like hen mot kompasset. Intet under at det slog sig rebelsk.

Den 19. mars med bris fra sydøst og ÷43°. „Temmelig friskt”, ser jeg anmerket i min dagbok. Ikke længe efter avmarsjen den morgen fik Hanssen øie paa vore gamle spor. Han hadde et glimrende syn. Saa alting længe før nogen anden. Bjaaland saa ogsaa godt, men Hanssen greide han ikke. Veien hjem var nu liketil, og vi saa enden paa reisen. Imidlertid brøt der dagen efter ut kuling fra sydøst, som stoppet os den dag. Temperaturen var ÷34°.

Den næste dag var temperaturen som vanlig steget med sydosten. ÷9° vaagnet vi med den 31. mars om