Side:Amundsen,Roald-Sydpolen I-1912.djvu/347

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
WEDDELLSÆL MED UNGE

ut, og ganske rigtig. Ikke langt undav, med kurs for hytten kom der anstigende en crabeater, glinsende som sølv i solen. Den kom like op til os, blev fotografert og — skutt.

Her en dag oplevde jeg noget ganske merkelig. Min bedste hund „Lassesen” frøs sin venstre bakpote ganske hvit. Det skedde, mens vi alle var ute og kjørte. „Lassesen” var frimand, og hadde i et ubevogtet øieblik set sit snit til at komme løs. Friheten benyttet han, som de fleste av disse bikjer, til slagsmaal. De elsker at slaas og kan ikke la være. Han hadde yppet kiv med „Odin” og „Tor” og var kommet i batalje med dem. Kjettingene som disse stod fastbundet i, hadde i kampens tummel viklet sig om „Lassesen”s ben og snørt sig