Side:Amundsen,Roald-Sydpolen I-1912.djvu/316

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

vindretning var fra øst og traf saaledes vort hus paa den mest beskyttede kortvæg. Døren vendte mot vest.

Siden gik vi igang med at faa opmerket veien fra hustomten til den nedenfor liggende teltplads, og derfra ned til fartøiet, med mørke flag for hvert 15de skridt. Paa den maaten kunde vi kjøre med sikkerhet mellem de forskjellige steder og ikke tape tid, om uveir skulde sætte ind. Avstanden fra fartøiet til hustomten var 2,2 kvartmil eller 4 km.

Den 16. januar — mandag — begyndte arbeidet for alvor. Henved 80 hunder — 6 spann — kjørte op til første teltplads med al den proviant og utstyr, vi kunde lægge paa slæden, og ca. 20 hunder — Stubberuds og Bjaalands spann — kjørte med fuldlastede slæder op til den øvre leir. Ja, vi hadde et svært slit i disse dager med at faa hundene til at lystre. De søkte gang paa gang at ta kommandoen fra sin herre og styre sin egen kurs. Det kostet os en vaat skjorte mer end én gang at overbevise dem om, at det var os, som hadde kommandoen. Det var et anstrengende arbeide, men det lykkedes tilslut. Stakkars bikjer — de fik meget juling i de dagene.

Arbeidstiden blev lang i denne tid. Sjelden tilkøis før ved 11 -tiden om aftenen, og op igjen klokken 5. Men det føltes nu ikke synderlig haardt. Vi var alle sammen like ivrige efter at faa arbeidet fra haanden, saa „Fram” kunde komme avsted igjen snarest mulig. Havneforholdene var ikke helt velordnede. Ret som det var brast kaien de laa fast til, og saa maatte alle mand ut for at faa fortøiet til en ny kai. Det hændte, at de netop saavidt var kommet isøvn igjen, naar samme operation maatte utføres paany. Isen brak jo gang paa gang og holdt de