Efterat vi hadde gjemt vor proviant, gik vi tilbake til hytten. Med undtagelse av tapet av nogen hunder og et par frosne hæler var alt udmerket. Først i midten av oktober viste vaaren sig for alvor. Sæl og fugler blev synlige. Temperaturen holdt sig jevnt mellem 20 og 30 kuldegrader.
Imidlertid hadde vi forlatt den oprindelige plan om at alle skulde gaa sydover. Fem mand skulde gjøre dette, mens tre andre skulde gjøre en utflugt østover for at besøke Kong Edward VII’s land. Denne tur var ikke medtat i programmet; men da englænderne ikke naadde dette land ifjor sommer, som det hadde været meningen, blev vi enige om, at det vilde være bedst at foreta ogsaa denne reise.
Den 20. oktober drog sydpartiet avsted. Det bestod av 5 mand med 4 slæder og 52 hunder, og hadde med proviant for fire maaneder. Alting var i udmerket orden, og vi hadde bestemt os til at ta det med ro paa den første del av turen, for at vi og hundene ikke skulde bli altfor utslitt, og vi bestemte os derfor til at gjøre en liten stans ved det treogtyvende depot, som laa paa 80° sydlig bredde. Vi gik imidlertid feil paa grund av tæt taake, men efter en 2—4 kilometers marsj fandt vi stedet igjen.
Da vi hadde hvilt her og git hundene saa meget sælkjøt som de orket at spise, startet vi igjen den 26. Temperaturen holdt sig stadig mellem ÷20° og 30°.
I begyndelsen hadde vi været bestemt paa ikke at kjøre mere end 20—30 kilometer om dagen; men dette viste sig at være forlitet, takket være vore sterke, villige dyr. Ved 80° begyndte vi at bygge snevarder av omtrent en mands høide for at vise os hjemveien.
