å komme til bunns i betydningen av denne. Talleraas både kunne og burde ha lagt frem konkrete opplysninger om sin inntektssituasjon.
Etter en sammenlikning med straffenivået i noenlunde tilsvarende saker, jf eksempelvis Frostating lagmannsretts dom av 19. desember 2008 (LF-2008-91101), og avveining med de nevnte generelle straffeutmålingsmomentene, finner retten at straffen passende kan settes i samsvar med aktors påstand til fengsel i 6 måneder.
4.3 Straffeutmålingen for Stangeland
Det er tale om grovt uaktsomt bedrageri av et mindre beløp og over en kortere periode enn for Talleraas. Det dreier seg om grovt uaktsomt bedrageri av vel 500 000 kroner over 1 år 5 måneder. Stangeland sitt forhold ligger også lengre tilbake i tid.
Retten vurderer imidlertid også Stangeland sin uaktsomhet som svært grov. Også han har holdt seg i sterkt klanderverdig uvitenhet om betydningen av egen inntektssituasjon. Også han har vist liten aktivitet sammenliknet med andre med sikte på å komme til bunns i betydningen av denne. Også han både kunne og burde ha lagt frem konkrete opplysninger om sin inntektssituasjon.
Etter en sammenlikning med straffenivået i noenlunde tilsvarende saker, jf eksempelvis Borgarting lagmannsretts dom av 13. september 2006 (LB-2006-29898) som riktignok gjaldt forsettlig bedrageri, men et langt lavere beløp enn i Stangeland sin sak, og avveining med de nevnte generelle straffeutmålingsmomentene, finner retten at straffen passende kan settes i samsvar med aktors påstand til fengsel i 60 dager.
5 Sakskostnadsspørsmålet
Retten finner at både Talleraas og Stangeland må dømmes til å erstatte det offentliges sakskostnader etter hovedregelen i straffeprosessloven § 436 med 100 000 kroner hver. Sakene mot dem har vært svært kostnadskrevende. Ingen av de to befinner seg i noen svak økonomisk situasjon, jf straffeprosessloven § 437 siste ledd. Retten bemerker også at hvert av sakskostnadsbeløpene utgjør et symbolsk beløp i forhold til de totale kostnadene ved hver av sakene.
Dommen er enstemmig.
