Radio

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Gyldendal Norsk Forlag (s. 31-32).

Vi kan ikke mere forundres
vi menneskebarn av idag,
men dette er eventyret
til menneskehetens behag.
Så stikk telefonen på hodet
og stans for en stund ditt jag!

Din høie og gode antenne
— en kobbertråd på en stang —
vil fange de svingende bølger
og stanse dem på deres gang.
Og bølgene brister i kammen,
ja brister i rislende sang!

Der synger en kvinne i London
en sang om det gylne gry,
da solen står op over tåken
og kjærtegner tåkens by —
slik er hennes elsker å skue
så strålende ung og ny!


Du vet ikke hvem som synger
og om hun er stygg eller pen.
Du fant bare bølgelengden,
og stemmen var lys og ren.
Nu kneler du ved hennes føtter,
selv om hun har tykke ben!

Hvad enten du går mot våren
eller din kjærlighets høst —
de svingende radiobølger
vil bære en deilig røst,
en skjelvende sang, til ditt hjerte
og varsomt skjenke dig trøst.

Ja, kunsten er god og gammel,
men måten er alltid ny.
Du reiste dig en antenne
som peker i vær og sky —
og nu kan du lytte til kjærligheten
som synger i London by!