Radio

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Gyldendal Norsk Forlag (s. 31-32).

<poem> Vi kan ikke mere forundres vi menneskebarn av idag, men dette er eventyret til menneskehetens behag. Så stikk telefonen på hodet og stans for en stund ditt jag!

Din høie og gode antenne — en kobbertråd på en stang — vil fange de svingende bølger og stanse dem på deres gang. Og bølgene brister i kammen, ja brister i rislende sang!

Der synger en kvinne i London en sang om det gylne gry, da solen står op over tåken og kjærtegner tåkens by — slik er hennes elsker å skue så strålende ung og ny! <poem>

Du vet ikke hvem som synger og om hun er stygg eller pen. Du fant bare bølgelengden, og stemmen var lys og ren. Nu kneler du ved hennes føtter, selv om hun har tykke ben!

Hvad enten du går mot våren eller din kjærlighets høst — de svingende radiobølger vil bære en deilig røst, en skjelvende sang, til ditt hjerte og varsomt skjenke dig trøst.

Ja, kunsten er god og gammel, men måten er alltid ny. Du reiste dig en antenne som peker i vær og sky — og nu kan du lytte til kjærligheten som synger i London by!