Jeg var hjemme fra sommeren 1925-26 og reiste da ut til min siste arbeidsmark Syria for å hjelpe de mange armeniske flyktninger og syke barn der.
Det var med blandede følelser jeg satte kursen mot Syria. Det var jo mine kjære barn i Armenia jeg skulde ha reist, de som ventet på at «mor» skulde komme tilbake til dem. Men Guds veie er ikke våre. Han vet hvor han vil ha oss, og hvor han best kan bruke oss.
Syria er et vakkert land, særlig da Libanon. Syria stod før under tyrkerne, men efter forrige verdenskrig overtok franskmennene protektoratet over hele Syria. Der bor c. 3 mill. innb. I Syria, kristne og muhamedanere. Damaskus er hovedstaden og har c. ½ mill. innb. Det første halve år var jeg hos de danske søstre i Beirut og virket der blandt flyktningene, hjalp dem og evangeliserte. Der traff jeg flere av mine venner fra Harunje, og med nogen av dem hadde jeg hver uke bibeltime. Beirut ligger like ved det blå Middelhav, og oppe i høiden har vi Libanon hvor vi tilbragte våre sommerferier i den herlige luft. Like nede ved Middelhavet lå mange elendige flyktningsleirer. Fra først av bodde flyktningene i telt hvor det ofte regnet inn så både sengklær og alt blev vått. Flere hadde sitt hjem i små hus av trebretter med blikktak. Tett sammenstuvet bodde de stakkars mennesker, og nød og elendighet og megen sykdom var der. Det syntes mig ofte som en dråpe i havet det jeg kunne yde, men jeg var jo glad for å kunne få bringe litt hjelp og solskinn inn i de mange stakkars flyktningehjem. Særlig var det stort å få bringe det glade budskap om Jesus Kristus og hans kjærlighet. Der var en tid vekkelse i den store «camp». Gud brukte en av de armeniske protestantiske prester, og mange lyttet til Guds ord og fikk fred.-
Gud ledet mig senere til Aleppo hvor jeg startet arbeidet i 1927. Aleppo er en by på c. 300.000 innb. Derav er c. 200.000 muhamedanere, arabere og tyrkere og c. 100.000 kristne syriere, armeniere og asyriere. C. 50.000 armeniere bor der, hvorav nesten 40.000 var flyktninger fra deres gamle land og fra Kilikien. Under verdenskrigen passerte c. 250.000 flyktninger gjennem Aleppo.
Aleppo ligger i Nord-Syria c. 4 timers biltur fra Antiokia. Der er svært hett om sommeren, men koldere om vinteren da den ligger noget høiere enn Beirut. Naturen omkring er gold. I omegnen av Aleppo finnes der mange muhamedanske landsbyer hvor fellacher, turkomaner og araber bor. Da armenierne for en stor del er akerdyrkere – 80 procent av dem var bønder i sitt fedreland – var mange av dem nødt til at søke ut til landsbyene. Der var også flere armenske landsbyer i omegnen og bortover mot sjøen nær Antiokia, og flere av dem har jeg besøkt. I mange av disse var der meget usundt, og en mengde armeniere døde av feber.-
Efterat jeg hadde funnet et nogenlunde passende hus, hvilket var meget vanskelig, kjøpt inn inventar og fått laget sengeklær, blev de første 10 syke barn optatt. Det var en stor glede. Tre av dem var så dårlige at de ikke kunde gå.
Dette var 5te gang jeg startet arbeidet blandt armenierne. Til min hjelp fikk jeg vår nuværende evangelist som er gift med en av mine tidligere piker fra Musch, Satenig. Han blev så vår innkjøper og hjelper. Dessuten fikk jeg en enke til kokke og en pike til å passe de små. Det har været stor hjelp for mig at jeg nesten alltid har hatt gode, troende armeniske medarbeidere.
