Paa Sætren

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk

Aftnens Glød paa Bjergets Haller
skinner over Skovens Skygge,
og paa fjerne Fjelderygge
gyldne Skyers Gjenskin falder.
Gjennem Kvelden Luren gjalder
og de høie Lier svare;
alle Fjeldets Alfer fare
bævende om Sætervangen,
hvor nu Glandsen, fulgt af Klangen,
kan det Skjulte aabenbare.

Her blandt mosbegrode Tuer,
paa en Fjeldmarks golde Vidde,
her, hvor stille Hougfolk sidde
i de skumle Jettestuer,
her har Himlens milde luer
vakt en Sjel i Aftenstunden,
og hver Tone, som var bunden,
løses nu af Livets Aande,
og den stumme Ørknens Baande
er i klangfuld Andagt svunden.


PD-icon.svg Denne teksten er offentlig eiendom fordi forfatteren døde for over 70 år siden.