Minnesamvær om polarfareren Oskar Omdahl

Minnesang om polarfareren Oskar Omdahl, ukjent forfatter.

Jeg vil synge en minnesang om en mann på sjø og land

freidig til sitt virke gikk som en ekte nordmanns skikk.

Kristiansand har hatt en mann, Oskar Omdal er hans navn,

han med heder gjorde sitt at Norges navn ble nevnt så titt.

I flere år han var jo med på Roald Amundsens idé,

at legger Nordpol under fot og den idé han ei forlot.

Fra Wainwright søkte disse to den nordre pol å finne jo,

men skjebnen var dem ikke huld maskinen var av mangler full.

Men Roald ga nu ikke tapt thi motgang er nu en gang skapt

for at den overvinnes må den nordre pol de aktet nå.

Men alle vet hvordan det gikk sitt håp oppfylt de ikke fikk

fra isens favn de vendte bratt ved styret Riiser Larsen satt.

Nu atter gikk de på igjen med Norge en på ferden hen

og denne gang de polen så det norske flagg ble plantet på.

Men Oskar skjebnens vei han gikk berømt han ble men ikke rik,

med The Dawn han fant sin grav et sted i det ville hav.

Han har båret lerkens vinger han har følt det mangen gang,

at han kunne komme inn i evighetens trygge favn

Det er hendt nu er han borte, far og mor begreter han,

vi må tro at han har funnet hos sin Gud den sikre havn.