Møte
Best husker jeg dig alltid som du kom
til gatehjørnet, hvor vi møttes ofte.
Jeg syntes somren førte dig og solens flom —
lå som en kjærlig arm omkring din hofte!
Det var som gaten åpnet sig for dig
og ham, din følgesvenn, den unge sommer.
De spinkle bjerker stod på tærne langs din vei
og strakte sig og vokste nogen tommer!
Og gatens vindusrader lånte ild
fra naboskapet: solen i ditt følge.
Og rute efter rute blusset heftig til,
skjøt blink på blink som kammen av en bølge!
Og vinden duftet ikke røk og sot,
men bar en duft så sommerlig og svimmel,
som om du gikk og trådte blomster under fot
etsteds på jorden under åpen himmel!
Det larmet ikke stygt fra trikk og bil —
det klang i klokker, tonet i basuner!
Det var som hele gaten så ditt lyse smil
og vilde føie alle dine luner.