Lov om reindriften av 12. mai 1933

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk

Vi Haakon, Norges Konge, gjør vitterlig:
at Oss er blitt forelagt Stortingets beslutning av 6. mai 1933 sålydende:

Første del.
Flyttlappenes (fjellsamenes, fjellfinnenes) reindrift.

Kapitel I.
Om rett til å drive reindrift og om reindriftens organisasjon m. v.

§ 1. Flyttlapps (fjellsames, fjellfinns) rett til reindrift.

Flyttlapp (fjellsame, fjellfinn), som er norsk statsborger og som opholder sig her i riket, skal, under iakttagelse av de regler herom som til enhver tid er gjeldende, ha rett til å drive reindrift således som nedenfor i denne lovs første del anført.

Som flyttlapp (fjellsame, fjellfinn) anses i denne lov enhver person av lappisk (samisk) avstamning, hvis hovednæring er reindrit og som i regelen selv følger og gjæter sine rein.

I tvilstilfelle avgjøres spørsmålet om hvorvidt en person i henhold til foranstående bestemmelser er å anse som flyttlapp (fjellsame, fjellfinn) av Kongen.

§ 2. Reinbeitedistrikter og reinsogn.

Flyttlappenes reindrift må alene foregå i de deler av Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark fylker som Kongen bestemmer. Så vidt mulig må alene medtas områder hvor flyttlapper har hatt reindrift fra gammel tid og hvor det finnes hensiktsmessig å tillate utøvelse av reindrift.

Områdene skal inndeles i reinbeitedistrikter og i Finn­mark fylke i reinsogn og disse igjen i reinbeitedistrikter. Kongen kan beslutte, at også områder i andre fylker enn Finnmark fylke skal inndeles i både reinsogn og reinbeite­distrikter. Kongen fastsetter reinbeitedistriktenes og rein­sognenes antall, grenser og betegnelser.

Forinnen bestemmelser herom gis, eller forandring i be­stemmelser gjøres, skal de interesserte herredstyrer og – i tilfelle – reindriftsstyrer (§ 16) høres. Hvor reindriftsstyrer ikke has eller ennu ikke er oprettet, skal vedkommende flyttlapper gis anledning til å uttale sig.

§ 3. Beitetid.

Med den begrensning som følger av bestemmelsene i §§ 6 og 23 i reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige av 5. februar 1919, jfr. §§ 6 og 14 i lov av 18. juli 1919, kan Kongen bestemme til hvilke tider av året reinbeitning kan foregå i hvert enkelt reinbeitedistrikt.

Forinnen bestemmelse herom gis, eller forandring i be­stemmelse gjøres, skal reindriftsstyret høres, eller, hvor sådant ikke has eller ennu ikke er oprettet, vedkommende flyttlapper gis anledning til å uttale sig.

§ 4. Fordeling av reinbeitemarkene innenfor reinbeitedistrikt.

Fylkesmannen kan av hensyn til reinbeitningen bestemme grenser mellem vår-, sommer-, høst- og vinterbeitemarkene innen reinbeitedistriktet og fastsette tiden for reinbeitningens begynnelse og ophør innen hvert område og derhos fordele beitemarkene i reinbeitedistriktet eller del derav mellem ved&shp;kommende flyttlapper, med plikt for disse til å begrense rein­beitningen til de hver især tildelte strekninger.

Forinnen sådan bestemmelse gis, eller forandring i be&shp;stemmelse gjøres, skal den forberedes på den i § 3 nevnte måte.

§ 5. Fredning av reinbeitedistrikt eller del derav.

Efter forberedelse som i § 3 nevnt kan Kongen bestemme, at reinbeitedistrikt eller del derav skal være fredet for rein&shp;beitning i kortere eller lengere tid.

Fylkesmannen kan for enkelt anledning eller for skyss- og bruksrein (arbeidsrein) tilstede avvikelse fra frednings&shp;bestemmelsene på de vilkår han måtte finne å burde stille.

§ 6. Forbud mot overflytning av reindrift til annet fylke eller reinsogn.

Flyttlapp har ikke adgang til å overflytte sin reindrift til annet fylke eller reinsogn enn det hvori han er hjemme­hørende, uten tillatelse henholdsvis av vedkommende regjerings&shp;departement og fylkesmann.

Uten tillatelse meddelt av vedkommende fylkesmann, har flyttlapp heller ikke adgang til å la sine rein beite i rein­beitedistrikt, som ligger utenfor det reinsogn, hvor han er hjemmehørende.

Tillatelse efter nærværende paragraf, eller forandring deri forberedes som i § 3 nevnt.

§7. Flyttlapps utvandring.

Utvandrer flyttlapp fra riket, kan fylkesmannen tillate ham å ha sine rein inntil 5 år i norsk reinbeitedistrikt under annen norsk flyttlapps gjæting.

Oversittes fristen, skal reinen selges ved fylkesmannens foranstaltning, og utbringendet med fradrag av omkostninger tilstilles eieren.

§8. Reinantall.

Efter sådan forberedelse som i § 3 nevnt, kan Kongen fastsette det høieste antall rein, som kan føres på beite i et reinbeitedistrikt.

På samme måte kan Kongen for fylke eller del derav bestemme, at flyttlapp ikke skal kunne ha flere enn et nær­mere fastsatt antall rein (rein under ett år ikke medregnet) tilhørende ham selv og de i § 10 nevnte personer.

Blir antallet av rein i et reinbeitedistrikt større enn det fastsatte og der ikke kan rettes herpå ved henvisning, kan Kongen bestemme, at distriktets reinmengde skal bringes ned til et bestemt antall.

Reduksjonens størrelse for hver enkelt reineier, så vel som den tid innen hvilken reduksjonen skal være foretatt, fast­settes av Kongen. Dog må bestemmelse herom ikke fattes, før saken er forberedt på den i § 3 nevnte måte. Ved fastsettelse av reduksjonens størrelse skal det så vidt mulig iakttas, at hver enkelt flyttlapp får beholde et så stort antall rein, som det, under hensyntagen til forholdene, antas å være nødvendig for ham å ha for hans og hans families underhold.

Efterkommes ikke bestemmelsen om reduksjon innen den fastsatte tid, lar fylkesmannen den fullbyrde for vedkommendes regning. Fullbyrdelsen foregår overensstemmende med reglene i § 64. På samme måte kan fylkesmannen også gjennemføre reduksjon hvor den enkelte reineiers reinantall er større enn fastsatt i medhold av bestemmelsen i nærværende paragrafs annet avsnitt.

§9. Reintelling.

Ved reintelling som fylkesmannen beslutter avholdt for fylket eller del derav, er reinens eier pliktig til selv og ved sine folk å yde all den bistand som kreves for tellingens gjennemførelse.

§ 10. Hvilke rein flyttlapp kan føre på beite.

Flyttlapp kan føre på beite foruten sine egne, sin ektefelles, sine umyndige barns og tjeneres rein også rein tilhørende sine foreldre, svigerforeldre, søsken, svogrer og svigerinner, såfremt disse personer er norske statsborgere, er bosatt her i riket og er eller har vært flyttlapper.

Flyttlapp kan derhos føre på beite rein tilhørende annen her i riket bosatt norsk flyttlapp, som det enkelte år er hindret fra selv å vokte sine rein eller som på grunn av alder, syk­dom eller fattigdom har ophørt å være flyttlapp, samt rein som tilhører sådan lapps ektefelle og umyndige barn.

Derhos kan fylkesmannen tillate flyttlapp å føre på beite rein tilhørende lapp, som har sådan tillatelse som nevnt i § 99, og rein tilhørende enke av ikke lappisk avstamning som om­handlet i § 99, 5. ledd, og som har sådan tillatelse som der nevnt.

Endelig kan i Finnmark fylke flyttlapp føre på beite rein tilhørende fastboende, som har sådan reindrift som nevnt i § 84, litr. b, selv om disse ikke er i nogen sådan stilling som anført i nærværende paragrafs annet ledd.

§ 11. Forhåndsmelding om reindrift.

Flyttlapp som vil gjøre bruk av den i § 1 nevnte rett til reindrift skal hvert år så ofte, innen de frister og på den måte som fylkesmannen bestemmer, melde dette for lappefogden eller, i fylke hvor sådan ikke er ansatt, for fylkesmannen eller den han har bemyndiget til å motta sådan melding. Kongen fastsetter de nærmere bestemmelser om hvilke oplysninger denne melding skal inneholde.

Samtidig med avgivelse av den i nærværende paragrafs første avsnitt nevnte melding skal der hvert 3. år opgis hvilke av de til reinbeitedistriktet meldte flyttlapper melderen ønsker beskikket som formann og næstformann.

§12. Henvisning.

For å opnå en hensiktsmessigere fordeling eller bedre ordning av reinbeitningen, eller når det for øvrig anses ønskelig, kan lappefogden eller, i fylke hvor sådan ikke er ansatt, fylkesmannen eller den han har bemyndiget, henvise flyttlapp med de under hans voktning værende rein til et annet reinbeitedistrikt innen reinsognet eller, hvor reinsogn ikke er oprettet, innen fylket, enn det hvor han opholder sig eller hvortil han er meldt.

Ved henvisning bør den som lengst har hatt beite for sine rein i reinbeitedistriktet fortrinsvis tillates å benytte det.

Efterkommes ikke pålegget, kan nevnte tjenestemann la det fullbyrde. Omkostningene herved kan inndrives ved utpantning hos flyttlappen efter fylkesmannens ordre.

§13. Beskikkelse av formenn og næstformenn.

Efter utløpet av den for avgivelse av melding satte frist beskikker fylkesmannen de flyttlapper som har fått de fleste stemmer som formenn og næstformenn. Når særlige grunner taler derfor, kan fylkesmannen dog beskikke andre enn de valgte.

Beskikkelsen gjelder for et tidsrum av tre år regnet fra det av fylkesmannen i beskikkelsen angitte tidspunkt.

Enhver til reinbeitedistriktet meldt flyttlapp er pliktig til å motta beskikkelse. Dog kan fylkesmannen helt eller delvis frita formann eller næstformann for hvervet, når dette anses påkrevet. Ny beskikkelse blir da straks å utferdige.

Det samme gjelder, når formannen eller næstformannen får forfall for lengere tid.

Den som har gjort tjeneste som formann eller næstfor­mann i tre år i trekk, kan nekte å motta valg for de følgende tre år, såfremt han derom avgir erklæring før valget og fylkes­mannen finner å kunne beskikke en annen.

Er der til et reinbeitedistrikt alene meldt en flyttlapp, skal denne være formann, og er der meldt to, skal den ene være formann og den annen næstformann efter fylkesmannens nær­mere bestemmelse.

§ 14. Formannens myndighet.

Formannen har myndighet til å gi reinbeitedistriktets flyttlapper de pålegg og av dem kreve den bistand som er nød­vendig for at han skal kunne vareta de ham påhvilende plikter.

Det tilkommer ham derhos med hensyn til ansvar for skade ved rein å handle på vegne av reinbeitedistriktets flytt­lapper, derunder også å inngå forlik om erleggelse av erstatning og omkostninger.

§ 15. Formann og næstformanns plikter.

Formann og næstformann plikter nøie å efterkomme den instruks som Kongen utferdiger for deres arbeide.

At næstformann er blitt behandlet eller har gjort tjeneste som formann i noget tilfelle, hvor han ikke hadde beføielse til det, har ingen innflytelse på forføiningens gyldighet.

§ 16. Vedtekt.

For reinbeitedistrikt eller felles for flere reinbeitedistrikter eller, hvor reinsogn has, for et sådant, kan fylkesmannen utferdige vedtekt til ordning av reindriften og flyttlappenes innbyrdes forhold.

Forinnen fylkesmannen utferdiger vedtekt, skal lappe­fogden eller, hvor lappefoged ikke er ansatt, fylkesmannen eller den han dertil har bemyndiget, i samråd med vedkommende formann (formenn) og næstformann (næstformenn) utarbeide utkast til vedtekt og forelegge det for vedkommende flyttlapper til uttalelse i et møte, som han berammer, bekjentgjør og leder.

Forandring i eller ophevelse av vedtekt forberedes og be­sluttes på samme måte.

§ 17. Reindriftsfond. For ethvert reinbeitedistrikt eller felles for flere reinbeite distrikter eller, hvor reinsogn has, for hvert sådant, skal der av de i §§ 18, 19, 21, 24, 69 og 72 nevnte midler og av offent­lige og private tilskudd, som måtte bli ydet, dannes et fond, som skal brukes til fordel for flyttlappenes reindrift, såsom til:

a) utgifter i anledning av utskilninger og slaktninger,
b) broer og gjerder,
c) utryddelse av rovdyr,
d) hjelp mot smittsom sykdom blandt rein,
e) andre nyttige foranstaltninger til støtte for eller ophjelp av reindriften,
f) bidrag til flyttlapp, hvis reindrift ved ulykkestilfelle er blitt vesentlig skadet, og
g) betaling av skyldig erstatning for skade voldt av rein, forsåvidt flyttlappene har gjort tilskudd til fondet i dette øiemed.

Hvor ikke reinsogn has, avgjør fylkesmannen, om et fond skal være felles for flere reinbeitedistrikter, og i tilfelle for hvilke.

Fondets midler forvaltes av lappefogden eller, hvor sådan ikke er ansatt, av den som fylkesmannen har bestemt, efter regler som fastsettes av vedkommende regjeringsdepartement.

Fylkesmann treffer for hvert tilfelle bestemmelse om mid­lenes anvendelse, efterat spørsmålet har vært behandlet på den i § 3 bestemte måte.

Kongen bestemmer hvorledes der skal forholdes med fond i reinbeitedistrikt eller reinsogn hvor reindrift er ophørt.

Kapitel II.
Reinmerkning.

§ 18. Meldeplikt, anmeldelse og registrering av reinmerker.

a) Enhver reineier — også reineiende hustru og barn uansett alder — skal ha og bruke ett reinmerke, hvormed ved­kommende skal øremerke sine rein.

Innen Finnmark fylke kan det dog i vedtekt for rein­sogn bestemmes, at mann og hustru eller mann og hustru og barn under 18 år alene må bruke ett felles reinmerke, og tillike at barn kun skal bruke ett bimerke frembragt ved, at der til farens eller morens eller til foreldrenes felles merke føies ett eller flere tilleggssnitt. Disse må kun på føres reinen i vidners nærvær.

b) Alle reinmerker skal registreres. Lappefogden skal være registrator. I fylke hvor lappefoged ikke er ansatt, eller hvor det finnes uhensiktsmessig å ha lappefogden som registrator, beskikker vedkommende regjeringsdepartement en eller flere registratorer.

Den som vil bruke reinmerke skal melde dette til regi­strator og samtidig gi oplysning om sitt fulle navn og hjemsted samt beskrivelse og nøiaktig riss eller avklipp av merket og betale kr. 10 til reindriftsfondet.

Efter samråd med vedkommende formenn, reindriftsstyre eller merkesnevnd, hvis sådan i henhold til vedtekt er oprettet, og om fornødent med registratorer i tilstøtende tjenesteområder, avgjør registrator, om det meldte merke kan registreres for vedkommende. Ved avgjørelsen skal der tas hensyn til, at merket får en form som så vidt mulig beskytter mot forveks­ling eller ulovlig ommerkning, og derhos til, hvad der kan anses for å være tradisjonelle nedarvede familiemerker.

Utslettet merke kan ikke registreres på ny, så lenge der brukes noget bimerke til det av nogen dertil berettiget i sådan nærhet, at sammenblanding av rein kan befryktes.

Det samme gjelder sådant merke som nevnt i § 25 nr. 3.

Begjærer flere reineiere samme merke registrert, har den som lengst har benyttet merket fortrinsrett. Hvis registrator ikke kan godkjenne det meldte merke til registrering, skal han straks underrette vedkommende herom og om mulig foreslå for ham et annet merke og i motsatt fall anmode ham om innen en fastsatt frist seiv å foreslå et annet merke.

Innen en måned efter underretningens mottagelse kan ved­kommende forlange registrators nektelse prøvet av fylkes­mannen.

Så snart registrering har funnet sted, skal registrator herom gi reineieren en bevidnelse med nøiaktig riss og beskrivelse av det registrerte merke.

Registreringen skal kunngjøres på den i vedtekten be­stemte måte eller, om vedtekt ikke er fastsatt, på den måte som fylkesmannen bestemmer.

For senere meddelelse av avbildning eller avklipp av regi­strert reinmerke betales kr. 2 til reindriftsfondet.

Tilleggssnitt som nevnt i litr. a, annet ledd, må meldes til registrator for godkjennelse. Når registrator har godkjent det, skal han gjøre optegnelse herom i merkeregistret, kunn­gjøre bimerket på ovennevnte måte og gi formannen (formen­nene) underretning om godkjennelsen.

For godkjennelsen betales kr. 5 til reindriftsfondet.

§ 19. Forbeholdt reinmerke.

Såfremt reineier samtidig med melding efter § 18 meddeler registrator, at han ønsker forbeholdt til mulig fremtidig bruk for sine barn reinmerke, som han sannsynliggjør har vært ansett som ham eller hans familie tilhørende, skal registrator anføre merket i registret som forbeholdt. Forbeholdt merke kan, bortsett fra nedennevnte tilfelle, ikke registreres for nogen uten melderens samtykke.

Når ti år er hengått efter anførselen, uten at merket er blitt registrert, kan det begjæres registrert av hvem som helst. Det samme gjelder, når melderen dør og hans hustru eller nogen av hans barn ikke innen 6 måneder efter dødsfallet meddeler registrator, at forbeholdet ønskes oprettholdt. Frem­kommer sådan meddelelse, skal merket anføres i registret som forbeholdt i tilfelle for ytterligere ti år.

En reineiers forbehold kan omfatte inntil tre merker.

Av hvert forbeholdt ubenyttet reinmerke skal der betales en avgift, hvis størrelse blir å fastsette i vedtekten eller, hvor vedtekt ikke er utferdiget, av fylkesmannen, og som skal til­falle vedkommende reindriftsfond.

Blir der i noget område mangel på tjenlige reinmerker, kan registrator registrere forbeholdt merke for den eller dem, som måtte mangle reinmerke. Fortrinsvis bør merke tas fra den som har forbeholdt mere enn ett. Underretning om sådan registrering må meddeles den som har gjort forbeholdet.

§20. Merkning av reinkalv.

a) Reinkalv skal merkes med eierens registrerte merke innen 31. oktober i det år, hvori kalven er født. Dog kan merk­ning senere skje til utgangen av april det følgende år, når merkningen foregår i overvær av formannen eller to vidner, som har forvisset sig om, at kalven tilhører vedkom­mende.
b) Flyttlapp, som i månedene juli–april blandt sine rein finner umerket reinkalv, der følger fremmed merket simle, skal snarest mulig merke kalven med eierens registrerte merke, hvis dette kjennes, og hvis ikke, da med simlens merke. I månedene november–april skal merkningen skje i overvær av formannen eller to vidner, som har forvisset sig om, at kalven tilhører vedkommende.
Finner flyttlapp i månedene juli–april blandt sine rein

umerket reinkalv, der ikke følger merket simle, skal han ved hårmerkning eller på annen måte, som i vedtekten bestemmes, gi kalven et midlertidig merke. Hvis sådan kalv innen utgangen av mars begynner å følge merket simle, som må antas å være dens mor, skal den merkes som bestemt i foranstående ledd.

For merkning i henhold til nærværende paragraf tilkommer merkeren hos eieren sådan godtgjørelse, som måtte være bestemt i vedtekten eller, hvor vedtekt ikke er utferdiget, av fylkesmannen.

§ 21. Bimerke og ommerkning.

Overgår merket rein ved lovlig adkomst til ny eier, skal der til merket føies et eller flere av formannen i det reinbeite­distrikt, som den nye eier tilhører, for hvert enkelt tilfelle på forhånd godkjent tilleggssnitt, såfremt ommerkning til den nye eiers merke ikke kan skje overensstemmende med de om merkenes form gitte nærmere bestemmelser (§ 25). Til om­merkning kreves formannens samtykke. Rein, til hvis merke er føiet tilleggssnitt, kan ikke beholdes utover fem år. Regi­strator kan dog forlenge fristen for inntil tolv år. For tillatelse til ommerkning eller tilføielse av tilleggssnitt betales kr. 5 til reindriftsfondet.

Når formann har tillatt ommerkning eller tilføielse av tilleggssnitt, skal han gjøre optegnelse herom, kunngjøre det på den måte, som vedtekten måtte bestemme, eller, såfremt sådan bestemmelse ikke er fattet, på hensiktsmessig måte, og snarest mulig gi registrator underretning med oplysning om, hvilke reineiere, reinmerker og reinantall det gjelder, og om tidspunktet, da ommerkningen eller tilføielsen av tilleggssnitt fant sted. Registrator skal notere oplysningene i merkeregistret.

§ 22. Reinmerkes overgang til dødsbo, enke eller arving.

Ved reineiers død skal hans reinmerke brukes av boet så lenge dette står uskiftet.

Innen to måneder efter skiftets slutning kan ektefelle eller arving begjære avdødes merke registrert for sig. Samtidig må rekvirenten godtgjøre, at han har gjort de øvrige til merket berettigede bekjent med sin begjæring.

Registrator avgjør derefter hvem av de mulige rekvirenter skal få merket registrert.

Har den, som får sådant merke registrert, eldre registrert merke, er han berettiget til å beholde dette på de rein, som dermed er forsynt, dog ikke over fem år. Registrator kan for­lenge denne frist inntil tolv år.

§ 23. Utslettelse av registrert reinmerke.

1. Registrert reinmerke skal utslettes
a) for reineier, som dør uten å efterlate rein,
b) for reineier, som ved sin død efterlater rein, når hans dødsbo er sluttet,
c) for reineier, som begj ærer utslettelse og erklærer, at han ikke lenger har rein,
d) for reineier, som registrator har grunn til å anta ikke i løpet av fem år har hatt reindrift, og som på regi­strators henvendelse ikke sannsynliggjør, at der frem­deles lever rein som bærer merket,
e) for reineier, når adgangen til bruk av det i § 22, siste ledd, nevnte eldre merke ophører.
2. Når fristen for adgangen til å bruke bimerke (§ 21) eller merke i henhold til § 25 nr. 3 er utløpet, skal derom gjøres fornødent notat i registret.

Utslettelse av reinmerke og notat om ophør av bimerkes gyldighet skal kunngjøres på den måte, som vedtekten måtte bestemme, eller, såfremt sådan bestemmelse ikke er fattet, på hensiktsmessig måte.

§ 24. Salg av rein uten lovlig merke.

Eldre rein uten reinmerke registrert overensstemmende med nærværende lov eller av formannen godkjent bimerke og reinkalv, som ikke er blitt merket innen de i § 20 nevnte frister, skal selges av lappefogden eller, hvor sådan ikke er ansatt, av den som er registrator, til inntekt for reindriftsfondet i det reinbeitedistrikt eller reinsogn, hvor reinen er blitt for­synt med det midlertidige merke, eller, såfremt den ikke er forsynt hermed, det reinbeitedistrikt eller reinsogn, hvor sal­get foregår

Dog kan rein, som bærer kjent merke, der er den påført, før bestemmelsene i nærværende lov om reinmerkning trådte i kraft, ikke selges, forinnen der er hengått fem år fra be­stemmelsenes ikrafttreden. Registrator kan forlenge denne frist inntil tolv år.

§ 25. Overgangs- og andre nærmere bestem­melser.

1. Kongen skal gi bestemmelse om
a) hvorledes reinmerker skal være, for at de skal kunne registreres, og
b) innen hvilket seneste tidspunkt melding efter §§ 18 og 19 første gang må finne sted.
2. Kongen kan derhos gi nærmere bestemmelser om regi­streringen, registrenes form og førelse, kunngjørelse av registrering og behandlingen av de i § 24 nevnte rein og omkostninger m. v.
3. Benytter reineier, som første gang gir melding efter § 18, flere reinmerker, plikter han herom å underrette registrator. Han kan beholde disse merker på de rein, som bærer dem, så lenge reinen lever, dog ikke lenger enn fem år regnet fra registreringen. Registrator kan dog forlenge fristen til tolv år. Om sådant merke skal fornødent notat gjøres i registret.
Kapitel 111.
Flytning og gjæting.

§ 26. Flyttlappenes plikt til å følge reinen.

Meldt flyttlapp skal flytte inn i reinbeitedistriktet samtidig med sine rein og forbli der så lenge disse opholder sig der, forsåvidt ikke sykdom eller viktige forretninger nødvendiggjør hans fravær.

Dog kan formannen gi en eller flere av de meldte flytt­lapper adgang til midlertidig å opholde sig utenfor reinbeite­distriktet.

§ 27. Flytninger og flytteveier.

a) Flytning med rein gjennem trakt, hvortil flyttlappene ikke er meldt, skal foregå uten unødig ophold underveis. Under sådan flytning bør på vanlige hvileplasser i bebodd trakt ikke uten i nødsfall rastes med reinen lenger enn inntil 2 døgn.
b) Flytningene skal foregå efter flyttlappenes gamle flytte­veier. Hvor sådanne ikke finnes, kan fylkesmannen la åpne de nødvendige flytteveier. Grunnens eier er pliktig til å avstå til staten den hertil fornødne grunn mot erstatning av statskassen. Erstatningens størrelse bestemmes i mangel av overenskomst ved skjønn, som styres av lensmannen.

Når beite-, vær- eller sneforhold eller mørke eller andre omstendigheter gjør det nødvendig å fravike flyttevei, skal flyttlappene ta vei, hvor minst skade kan voldes.

c) Flyttlappene må ikke hindres i å benytte sine flytteveier. Stenges sådan vei, skal fylkesmannen la den åpne igjen.
d) Er stengsel opført eller opføres over flyttevei, skal grun­nens eier eller bruker deri gjøre åpning med den for flytt­lappenes flytninger tilstrekkelige bredde. Tvist herom avgjøres av fylkesmannen. Undlater eieren eller brukeren å gjøre åpning, skal den gjøres ved forføining av fylkes­mannen. Omkostningene herved skal betales av eieren eller brukeren og kan inndrives hos ham ved utpantning efter fylkesmannens ordre.

§ 28. Omlegning av flyttevei og hvileplass.

Begjærer grunnens eier eller bruker flyttevei eller vanlig hvileplass omlagt og skaffer annen tjenlig flyttevei eller hvile­plass, skal fylkesmannen tillate omlegningen, når denne ikke er til vesentlig ulempe for flyttlappene.

Også uten sådan begjæring kan fylkesmannen la flyttevei eller vanlig hvileplass omlegge, når han finner dette særlig ønskelig, og omlegningen ikke er til vesentlig ulempe for flytt­lappene. Grunnens eier er pliktig til å avstå til staten den for omlegningen fornødne grunn mot erstatning av statskassen. Erstatningens størrelse bestemmes i mangel av overenskomst ved skjønn, som styres av lensmannen.

§ 29. Gjæting av reinen.

Flyttlappene skal under flytningene og under opholdet i reinbeitedistriktene holde reinen under forsvarlig bevoktning så den ikke volder skade eller kommer utenfor det reinbeite distrikt hvor den har adgang til å være.

Under flytninger skal reinen dag og natt ledes og følges av reingjætere.

Under ophold underveis på hvile- eller beiteplass skal reinen likeledes alltid følges av reingjætere, som har å påse, at hjorden ikke unødig sprer sig.

Reingjætere skal derhos så vidt mulig påse, at der ikke blir efterlatt rein under flytningen. Skjer dette allikevel, skal der snarest mulig treffes foranstaltninger til å få de efterlatte

rein innsamlet og tilbakeført.
Kapitel IV.

Flyttlappenes (fjellsamenes, fjellfinnenes) adgang til bruk av

skog og til jakt og fiske.

§ 30. Adgang til bruk av skog.

Hvor flyttlappene har rett til å opholde sig med rein, har de også adgang til på de i følgende paragrafer anførte vil­kår å ta, så vel på privat som på offentlig eiendom, løvtrær, busker, ener, vidjer, bjerkeris, selvtørrede bartrær, nedfalne grener og kvister, tørt vindfall og stubber samt never og bark, forsåvidt de seiv benytter virket til:

a) brensel,
b) gammer, kojer, boder (bur) eller stillinger for opbevaring av løsøre og matvarer,
c) teltstenger, bohave eller redskaper,
d) gjerder for melkning, merkning, slaktning og utskilning av rein (trøer, ringgjerder).
e) garvning.

Dog må de ikke ta friske løvtrær og busker på de steder, hvor der i nærheten finnes selvtørrede trær, nedfalne grener og kvister, tørt vindfall eller hugstbare stubber, som er tjenlig for øiemedet.

§ 31. Fredning av skog.

Kongen kan bestemme for kortere eller lengere tid:

a) at trevirke ikke må tas i nærmere begrensede deler av eller på bestemte steder i kyst- og øydistrikter, hvor der hersker mangel på trevirke,
b) at friske løvtrær, bjerkebusker og olderbusker ikke må tas på nærmere fastsatte områder, hvor åvirkning kan medføre fare for skogens bevarelse eller gjenvekst.

Dog må ved sådant forbud iakttas at utnyttelsen av fornødent beiteområde derigjennem ikke vanskeliggjøres i vesentlig grad,

c) at visse hvile- eller liggeplasser i eller i nærheten av skog ikke må benyttes,
d) at det skal være forbudt å la rein beite i barskogstrekning eller strekning som er tilsådd med bartrefrø eller hvor plantning med bartreplanter er foretatt. Bestemmelsen kan også omfatte forbud mot å flytte med rein gjennem fredet strekning.

Når sne- eller beiteforholdene gjør det særdeles påkrevet for reineier å få adgang til å la sine rein beite i strekning som er fredet i medhold av litr. d, kan fylkesmannen for kortere tid gi adgang til å fravike fredningsbestemmelsene på av ham fastsatte nærmere vilkår.

§ 32. Utvisning av trevirke.

Kongen kan for fylke eller del derav bestemme at friske løvtrær og busker kun kan tas efter utvisning.

De nærmere regler om fremgangsmåten ved utvisning, her­under om hvorledes og av hvem den skal foretas, hvorledes tvist som i anledning av utvisningen måtte opstå inellem rekvirenten og den som skal foreta den skal avgjøres, fastsettes av Kongen.

Utvisning skal foretas uten betaling.

§ 33. De nærmere regler for flyttlappenes hugst, never- og barkflekning fastsettes av Kongen.

§ 34. Betaling for trevirke.

For trevirke i offentlig skog erlegges ingen betaling.

Derimot er flyttlappene pliktige til på forlangende å betale for friske løvtrær i privat skog.

I betimelig tid innen flytningen fra reinbeitedistriktet skal flyttlappene opgi for skogeieren, hvad de har tatt av trevirke som skal betales.

I mangel av minnelig overenskomst om betalingen bestem­mes den ved skjønn, som styres av lensmannen. Skjønnet be­stemmer også hvilken av partene skal betale omkostningene eller hvorledes disse skal fordeles mellem dem. Der er ikke ad­gang til overskjønn.

§ 35. Borttagelse av fly ttlappenes trevirke.

Trevirke som av flyttlappene lovlig er benyttet på deres opholdssteder, til gjerder, gammer, teltstenger, stillinger eller lignende varige innretninger, eller som av dem lovlig er sam­menlagt til fremtidig anvendelse, må ikke føres bort eller gjøres utjenlig for dem uten deres samtykke.

§ 36. Opførelse av ringgjerder (trøer).

1. Utenfor Finnmark fylke kan flyttlappene alene opføre sådanne ringgjerder som nevnt i § 30 d i statens skog på sted som er dem anvist av vedkommende offentlige skogtjeneste­mann, og i privat skog alene på sted som er dem anvist av eieren eller, hvis eieren så ønsker, av en offentlig skogtjeneste­mann, forsåvidt det offentlige måtte ha ansatt sådan i dette øiemed. Flyttlappene kan forlange skogtjenestemannens av­gjørelse herom forelagt lappefogden.

Lappefogden har å bestemme stedet for ringgjerde, når eieren undlater å meddele begjært beskjed herom, eller flytt­lappene ikke nøier sig med hans anvisning.

Tomt for ringgjerde må ikke være større enn et hundre meter i lengde eller bredde. Flere tomter må ikke ligge umiddel­bart til hverandre. Mellem hver tomt skal der være et skog­bevokset belte av minst et hundre meters bredde.

Fylkesmannen kan påby, at der i visse tilfelle eller innen visse områder til ringgjerder helt eller delvis anvendes annet materiale enn trevirke.

2. I Finnmark fylke er opførelse av ringgjerde forbudt. Dog kan flyttlappene opføre på statens grunn skillehager til utskilning av slakterein, når dertil ikke benyttes mere trevirke, enn at det i løpet av et år vil medgå som brensel på stedet.

Når flyttlappene flytter fra det sted hvor sådan skillehage har vært opført, skal skillehagens trevirke legges sammen for å tørke og senere benyttes som brensel, forinnen annet trevirke, tørt eller friskt, tas dertil.

§ 37. Andre gjerder.

Flyttlappene må ikke opføre eller la opføre andre gjerder enn de i § 36 nevnte, medmindre de erholder tillatelse dertil av Kongen og, såfremt gjerdet aktes opført på privat grunn, tillike av dennes eier eller bruker.

Trevirke til sådant gjerde må ikke tas uten vedkommendes samtykke.

Hvis det offentlige beslutter eller tillater opførelse av gjerde på statens grunn, ydes dertil fri grunn.

§ 38. Adgang til jakt og fiske.

Under sitt lovlige ophold med rein i reinbeitedistrikt er flyttlappene berettiget til å drive jakt, fangst og fiske i statens almenninger og umatrikulerte skoger og høifjellstrekninger i distriktet like med de fast bosittende i det herred eller den bygd eller grend, hvor almenningen, skogen eller høifjellstrekningen ligger.

Skulde adgang til jakt eller fiske være betinget av løsning av kort eller erleggelse av avgift, har sådanne bestemmelser ikke anvendelse på flyttlappene.

Kapitel V.
Skade voldt av rein.

§ 39. Flyttlappenes erstatningsansvar for skade voldt av rein utenfor Finnmark fylke.

Flyttlappene er pliktige til å erstatte den skade som deres rein volder i reinbeitedistrikt utenfor Finnmark fylke på:

a) aker, eng, multebærland, skog og torv som står til tørring,
b) avskåren avling, deriblandt høi i såte, stakk eller hesje på aker og eng,
c) slåtteland (nemnder innbefattet setervoll, utengslåtter, myr­slåtter, fjellstøtter m. v.), som er innhegnet eller år om annet har vært brukt og brukes til slåtte og ved hesje eller stakkstenger, grøfter, rydning eller på annen måte tydelig tilkjennegir sig som slåtte,
d) avskåren avling, deriblandt høi i såte, stakk eller hesje, på sådant slåtteland som under c nevnt,
e) havnegang, forsåvidt eieren eller brukeren kommer til å savne fornødent beite for det i havnegangen beitende bufe.

Forsåvidt skade som nevnt under c og d er voldt i tiden fra og med 1. oktober til og med 31. mai, kan erstatning ikke kreves, hvis jordens eier eller bruker ikke har truffet de efter omstendighetene rimelige foranstaltninger til beskyttelse mot skade ved rein. Kongen kan for nærmere fastsatte områder bestemme at denne regel også skal ha anvendelse for sådan skade voldt i tiden fra og med 1. juni til og med 30. september.

For skade som rein volder på flyttevei skal erstatning ikke erlegges, medmindre skaden er voldt ved at flyttlappene uten nødvendighet har latt reinen spre sig.

§ 40. Avvikelser for Troms fylke fra bestem­melsene i § 39 litr. e.

I. For skade ved rein på havnegang i Troms fylke skal ved siden av bestemmelsene i § 39 litr. e gjelde følgende sær­skilte regler:

a) Skade voldt før 15. juni erstattes ikke.

Efter nevnte tid erstattes alene skade som er voldt:

b) i tidsrummet fra og med 15. til og med 23. juni innenfor en avstand av en halv km regnet fra den ved gården lig­gende sammenhengende og regelmessig gjødslede innmark,
c) i tidsrummet fra og med 24. til og med 30. juni innenfor en avstand av en km regnet fra nevnte innmark, idet skaden dog ikke erstattes, når den er voldt innenfor en avstand av tre hundre meter nedenfor den naturlige skoggrense,
d) i tidsrummet fra og med 1. til og med 7. juli innenfor en avstand av tre km fra nevnte innmark.
e) Skade som voldes efter 7. juli, erstattes uten hensyn til i hvilken avstand fra innmarken eller setervollen den er voldt, dog med den undtagelse, at manglen på fornødent beite for bufe som er på seter hvis huser ligger fjernere enn seks km fra gardens innmark, alene erstattes såfremt skaden er voldt innenfor en avstand av to km fra seter­vollen.

Foranstående bestemmelser utelukker dog ikke adgang til erstatning for skade på havnegang, når beiteadgangen av flyttlappene er benyttet således, at nogen gårdbruker særskilt derved er blitt bebyrdet i vesentlig grad, idet skaden i så fall erstattes uten hensyn til tidspunkt eller avstand.

II. Såfremt det i konvensjonen mellem Norge og Sverige av 5. februar 1919 angående flyttlappenes adgang til reinbeit­ning, dens § 85, beskrevne såkalte østre område måtte bli helt eller delvis innfattet under distriktsinndeling i henhold ti] nær­værende lov, er flyttlappene ikke pliktige til å erstatte skade som reinen innenfor området måtte volde på aker, eng, seter­voll, multebærland, løvskog, slåtteland, avskåren avling eller havnegang, medmindre skaden skyldes sådant rettsstridig for­hold fra flyttlapps side som at han har revet ned gjerde eller hesje. Heller ikke skal erstattes skade voldt i nevnte om­råde av rein på barskog før 15. juni, medmindre den skyldes sådant rettsstridig forhold som nyss nevnt.

§ 41. Flyttlappenes erstatningsansvar for skade voldt av rein i Finnmark fylke.

Flyttlappene er pliktige til å erstatte den skade som deres rein volder i reinbeitedistrikt i Finnmark fylke på:

a) Aker og eng, når disse er inngjerdet således, at gjerdet freder for rein, eller når skaden er voldt innenfor en av­stand av to km fra jordbrukerens bopel.
b) Sådant slåtteland (herunder setervoll) som nevnt i § 39, litr. c, når dette er inngjerdet som anført foran i litr. a, eller når skaden er voldt efter 24. juni innenfor en avstand av to km fra jordbrukerens bopel.
c) Avskåren avling, når avlingen befinner sig på sådan aker eller eng som nevnt foran under litr. a, eller i tiden fra og med 24. juni til og med 31. desember på sådant slåtte­land (herunder setervoll) som nevnt foran under litr. b, eller når avlingen på forsvarlig måte er beskyttet mot rein.
d) Havnegang, forsåvidt eieren eller brukeren derved kommer til å savne fornødent beite for det i havnegangen beitende bufe, når skaden er voldt efter 24. juni innen en avstand av to km fra jordbrukerens bopel.

Flyttlappene er ikke pliktige til å erstatte skade som deres rein under flytning volder i reinbeitedistrikt på uinnhegnet aker, eng, slåtteland eller setervoll, der ligger i nærheten av flytteveien, medmindre skaden skyldes forsett eller grov uakt­somhet fra flyttlappenes side.

Skade ved rein på multebærland og skog og på torv som står til tørring, erstattes overensstemmende med forskriftene i § 39, litr. a.

§ 42. Erstatningsansvar en for alle og alle for en.

Erstatningsansvaret for skade voldt av rein i reinbeite­distrikt og for omkostninger (§ 58) påhviler samtlige de til dette meldte (§ 11) eller henviste (§ 12) flyttlapper, en for alle og alle for en.

Flyttlapp, som, innen takstforretningsbeslutning (§ 48) eller i tilfelle dom (§ 55) er avsagt, godtgjør, at hans rein ikke har medvirket til skaden, er fri for å delta i erstatningen.

Kapitel VI.
Inntale av erstatning for skade voldt av rein.

§ 43. Begjæring om takstforretning. Berammelse.

Den som vil kreve erstatning for skade voldt av rein, må begjære takstforretning avholdt. Begj æringen fremsettes, skrift­lig eller muntlig, for lensmannen eller annen av fylkesmannen ansatt takstbestyrer. Fremsettes den muntlig, skal takstbestyreren nedtegne den. Takstbestyreren skal påse, at begjæringen inne­holder oplysning om, hvor og når skaden er voldt og hvori den består.

Takstforretningen skal avholdes snarest mulig. Takstbe­styreren bestemmer tid og sted for avholdelsen.

§ 44. Megling.

Kongen kan, for fylke eller del derav, bestemme, at takst­forretning ikke kan kreves holdt før der ved en av det offentlige antatt meglingsmann er anstillet — eller forgjeves søkt anstillet — megling mellem formannen og skadelidte.

Skadelidte skal da henvende sig til meglingsmannen, som snarest mulig tilsier skadelidte og formannen eller i tilfelle næst­formannen til å møte på åstedet til nærmere fastsatt tid. Møter partene, skal meglingsmannen søke å istandbringe forlik mellem dem. Undlater skadelidte, uten lovlig forfall, seiv eller ved fullmektig å møte ved meglingen, kan krav på erstatning for omhandlede skade senere ikke reises. Inngåes forlik, har bestem­melsene i § 49, 1. og 2. ledd, tilsvarende anvendelse.

§ 45. Takstmenn.

a. Til å delta i takstforretningen tilsier takstbestyreren to menn av det til enhver tid bestående domsmannsutvalg, eller, hvis sådanne menn ikke kan fåes til stede til fastsatt tid, av det almindelige rettsvidnemanntall.

Såfremt det anses fornødent, kan også varamann tilsies.

Skadelidtes naboer og personer, på hvis eiendom reinskade takster ofte pleier holdes, bør så vidt mulig ikke tilsies.

De tilsagte menn skal så vidt mulig gjøre tjeneste ved alle de takstforretninger, som måtte avholdes i umiddelbar rekkefølge i samme trakt. b. Om ugildhet for takstbestyreren og takstmennene gjelder de samme regler som for dommere. Takstbestyreren har å påse, at ingen, som er ugild, deltar som takstmann i takstforretningen.

Opstår under forretningen spørsmål om, hvorvidt nogen er ugild, avgjøres spørsmålet av de to andre medlemmer. Av­gjørelsen kan ikke gjøres til gjenstand for særskilt prøvelse av domstol.

§ 46. Formannens innkallelse til takstforretning.

Takstbestyreren innkaller formannen til takstforretningen. I innkallelsen inntas innholdet av takstbegjæringen og en hen­stillen til formannen om å søke forlik inngått med skadelidte eller å henskyte saken under voldgift.

Innkallelsen forkynnes og gjenpart av innkallelsen sendes skadelidte.

§ 47. Formannens uteblivelse fra takstforretning.

Når lovlig forkynnelse har funnet sted, blir takstforret­ningen å avholde, seiv om formannen ikke møter. I dette til­felle bør takstbestyreren og takstmennene ha sin opmerksomhet særlig henvendt på, at den fraværende ikke forurettes.

Det samme gjelder, om det har vært umulig å få innkalt formannen eller næstformannen.

§ 48. Takstforretning.

I alle avgjørelser under takstforretning tar så vel takst­bestyreren som takstmennene del.

Takstbestyreren skal ved forretningens begynnelse fore­holde takstmennene deres plikter og ansvar og protokollere, at så er skjedd.

Takstbestyreren skal så vidt mulig innhente og innta i protokollen oplysninger om de omstendigheter, som har inn­flydelse på erstatningsspørsmålet, såsom når og hvor skaden er voldt, om skadens oprinnelse og beskaffenhet, om marken er innhegnet og i tilfelle hvorledes, og hvor mange de skade­gjørende rein antas å ha vært. Er der grunn til å anta, at skaden helt eller delvis er voldt av rein som ikke tilhører reinbeitedistriktet, skal takstbestyreren under forretningen søke oplyst dette forhold og hvem der eier de fremmede rein.

For innholdet av forklaring som gis under takstforretning, står vedkommende til ansvar, som om den var gitt for retten.

Ved taksering av skade skal takstbestyreren og takst­mennene ta i betraktning markens beskaffenhet og fruktbarhet og avlingens godhet samt hvorvidt bufe måtte ha bidratt til skaden.

Gjelder skaden havnegang, slåtteland eller avling, skal de nøie ta hensyn til de omstendigheter, som betinger adgangen til erstatning.

Finnes skade som efter nærværende lov skal erstattes av flyttlappene, å være voldt, skal takstforretningen avsluttes med en beslutning om, at flyttlappene i reinbeitedistriktet (jfr. dog § 42, annet ledd) tilpliktes, en for alle og alle for en, å betale det beløp, hvortil skaden er taksert, og i tilfelle omkostninger (§ 58).

Beslutningen har doms virkning.

Er der meningsforskjell ved nogen avgjørelse under takst­forretningen, gjør flertallet utslaget. Er der flere enn to me­ninger om størrelsen av skaden eller erstatningen, er det mellem­liggende tall det avgjørende.

Takstbestyreren og takstmennene skal til protokollen er­klære på ære og samvittighet, at alle avgjørelser er truffet efter overbevisning og beste skjønn.

§ 49. Forlik under takstforretning.

Inngår partene forlik, innen takstforretningsbeslutning (§ 48) er avsagt, blir forliket å innføre i protokollen med par­tenes og bestyrerens underskrifter.

Forliket har rettskraftig doms virkning.

§ 50. Takstforretnings forkynnelse.

Takstbestyreren skal la takstforretningens utfall forkynne for formannen og for skadelidte, om mulig ved forretningens avslutning. Det skal tilføres protokollen, hvorvidt så er skjedd.

§ 51. Takstforretning sendes til fylkesmannen.[1]

Når takstforretningens beslutning er vedtatt av partene eller fristen for begj æring om prøvelse ved domstol (§ 53) eller om anke (§ 56) er utløpet, uten at sådan begjæring er inn­kommet, sender takstbestyreren forretningen til fylkesmannen med opgave over de omkostninger som er påført det offentlige.

§ 52. Adgang til å begjære takstforretning prø­vet av domstol.

Skadelidte og formannen kan begjære takstforretning prøvet av domstol, forsåvidt angår forretningens taksering av skaden eller dens bedømmelse av beviset for de omstendigheter som betinger adgangen til erstatning.

Hvis nogen av partene tillike mener at takstforretningen lider av formelle feil eller at dens utfall helt eller delvis skyldes feilaktig forståelse av nærværende lovs bestemmelser om flytt­lappenes erstatningsplikt eller annen feilaktig rettsanvendelse, og påstår han av denne grunn forretningen helt eller delvis ophevet eller forandret, må han i begjæringen medta denne anke, som blir å avgjøre av samme domstol som skal prøve takstforretningen i øvrig.

§ 53. Begjæring om takstforretnings prøvelse.[1]

Fristen for begjæringens fremsettelse (§ 52) er fjorten dager, regnet fra den dag da takstforretningen blev forkynt for vedkommende, denne dag ikke medregnet.

Begjæringen må fremsettes skriftlig eller muntlig for takst­bestyreren. Fremsettes den muntlig, skal takstbestyreren ned­tegne og underskrive den.

Det er nok, at den skriftlige begjæring før fristens utløp er avgitt til den post-, telegraf- eller telefonstasjon, som skal bringe skriftet videre.

I begjæringen må angis, hvad det er vedkommende er mis­fornøiet med, og i tilfelle hvori den angivelige formfeil eller retts­feil ved takstforretningen består. Mangler skriftlig begjæring sådan angivelse, skal takstbestyreren søke manglen avhjulpet.

Takstbestyreren sender snarest mulig begj æringen og takstforretningen med mulige andre dokumenter til fylkes­mannen.

§ 54. Domstol.

Den i § 52 nevnte domstol er den til enhver tid for be­handling av straffesaker ved herredsrett bestemte.

Når det er fornødent for å få uhildede domsmenn, kan rettens formann beslutte ved loddtrekning ikke å medta de menn som er hjemmehørende i den kommune innen hvilken skaden er voldt.

§ 55. Rettergangsmåte.[1]

Sak i henhold til § 52 behandles i den utstrekning, hvori det er mulig og fornødent, efter de til enhver tid gjeldende bestemmelser om straffesakers behandling ved herredsrett dog med de avvikelser som inneholdes nedenfor i denne paragraf og for øvrig i denne lov:

a. Finner fylkesmannen, at begj æringen om takstforret­nings prøvelse ved domstol ikke er fremsatt i rett tid, under­retter han vedkommende om, at sak av denne grunn ikke vil bli fremmet. Fylkesmannens avgjørelse er endelig.

Det samme gjelder, om fylkesmannen finner at skadelidtes begjæring av annen grunn ikke bør foranledige prøvelse ved domstol. I dette tilfelle har dog skadelidte adgang til selv å innbringe takstforretningen til prøvelse ved den i § 54 nevnte domstol, idet de i nærværende paragraf inneholdte bestemmelser får avpasset anvendelse ved sakens anlegg og behandling. Såfremt skadelidte av domstolen tilkjennes erstatning i tilfelle da sådan ikke er blitt ham tilkjent under takstforretningen, eller et større erstatningsbeløp enn der tilkjent, blir saken å betrakte og videre behandle, som om den var anlagt av fylkes­mannen overensstemmende med bestemmelsen nedenfor i litr. c.

b. Forelegg bortfaller.

c. Tiltalebeslutning utferdiges ikke. Aktor anvendes ikke.

Fylkesmannen utferdiger snarest mulig i skadelidtes navn en stevning til den på skadetiden tjenestgjørende formann eller i tilfelle næstformann eller, såfremt disse er døde, til den som gjør tjeneste som formann på den tid da stevningen uttas.

Stevningen tillikemed sakens dokumenter sendes til dom­meren med angivelse av, hvilke vidner der antas å burde innstevnes og hvilke andre bevisligheter der finnes å burde tilveiebringes.

Dommeren forbereder saken og foretar alt det som måtte være fornødent til dens fremme. Han bør gi såvel skadelidte som formannen eller disses mulige rettsfullmektiger anledning til å oplyse, hvilke vidner de begjærer innstevnt eller hvilke oplysninger de begjærer tilveiebragt, og til å uttale sig om, hvor og når de ønsker saken foretatt.

Dommeren bestemmer derpå tid og sted for sakens fore­tagelse og innkaller ved forkynnelse av stevninger partene og de vidner og mulige sakkyndige, som han finner bør avhøres.

d. Uteblir formannen ved sakens foretagelse, blir saken dog å fremme, når retten ikke finner formannens nærvær nød­vendig, og formannen derhos har fått lovlig forkynnelse og ikke har godtgjort, at så vel hans egen som næstformannens ute­blivelse skyldes lovlig forfall eller at næstformannen ikke i tide har kunnet få fornødent pålegg.

Møter sakfører for formannen, blir saken alltid å fremme, når retten ikke finner formannens nærvær nødvendig.

Formannens møte i retten kan ikke fremtvinges.

e. Bestemmelsen i lov om rettergangsmåten i straffesaker av 1. juli 1887, dens § 322 jfr. § 366, angående spørsmål til tiltalte om hans personalia, finner ikke anvendelse.

f. Skadelidte kan avhøres, dog uten edfestelse.

g. Bestemmelsene i ovennevnte lovs §§ 373 og 377 har ingen anvendelse.

h. Feil ved takstforretningen kommer ikke i betraktning, medmindre domstolen finner det sannsynlig, at den har vært bestemmende for forretningens resultat.

i. Fellende dom skal lyde på, at reinbeitedistriktets flytt­lapper (jfr. dog § 42, annet ledd) dømmes til, en for alle og alle for en, å betale erstatningsbeløpet og i tilfelle omkostningene.

j. Dommeren skal forkynne dommen for partene i retten. Kan ikke dette skje, skal han besørge dommen forkynt. Efter forkynnelsen sender dommeren dommen og sakens dokumenter til fylkesmannen med spesifisert opgave over sakens samtlige omkostninger.

§ 56. Anke til underdommeren.

Hvis skadelidte eller formannen blott anker over, at takst­forretningen lider av formelle feil eller at dens utfall helt eller delvis skyldes feilaktig anvendelse av nærværende lovs bestem­melser om flyttlappenes erstatningsplikt eller annen feilaktig rettsanvendelse, blir sådan anke å avgjøre av underdommeren alene. Anken må innen sådan frist og på sådan måte som foran i § 53 nevnt fremsettes for takstbestyreren, der skal over­sende den til dommeren. Forinnen dommeren avsier sin kjen­nelse, skal han underrette motparten om anken og gi ham en passende frist til imøtegåelse. Det er overlatt til dommeren, hvorvidt han vil gi partene ytterligere adgang til uttalelser. Dommeren har i øvrig å innhente de oplysninger som han finner fornødne for sakens avgjørelse. Med hensyn til virk­ningen av feil ved takstforretningen gjelder forskriften i § 55 litr. h.

Dommeren besørger sin kjennelse forkynt for partene.

§ 57. Anke til Høiesteretts kjæremålsutvalg.

Domstolens prøvelse av takstforretningen er endelig. Dog kan partene erklære anke til Høiesteretts kjæremålsutvalg mot dommen under påberop av uriktig rettsanvendelse eller av for melle feil ved dommen eller saksbehandlingen eller av uriktig avgjørelse fra domstolens side av anke over sådanne feil ved takstforretningen.

Ankefristen er fjorten dager, regnet fra dommens for­kynnelsesdag, denne ikke medregnet.

Anken må erklæres skriftlig eller muntlig for takstbe­styreren eller dommeren, hvilke, om anken er muntlig, skal nedtegne og underskrive den.

Det er nok, at den skriftlige begjæring før fristens utløp er avgitt til den post-, telegraf- eller telefonstasjon, som skal bringe skriftet videre.

Begjæringen må angi, hvori den formentlige feil består. Mangler skriftlig begjæring sådan angivelse, skal takstbesty­reren eller dommeren søke manglen avhjulpet.

Har takstbestyreren mottatt erklaeringen, sender han den til dommeren. Denne innsender den med fornødne dokumenter til Høiesteretts kjæremålsutvalg og underretter samtidig den annen part om anken.

Anken har opsettende virkning.

Høiesteretts kjæremålsutvalg avgjør anken med endelig virkning.

Uriktig rettsanvendelse eller formelle feil kommer ikke i betraktning, medmindre kjæremålsutvalget finner det sann­synlig, at feilen har vært bestemmende for dommen.

For øvrig kommer til anvendelse de til enhver tid gjel­dende forskrifter om kjæremåls behandling i Høiesteretts kjære­målsutvalg.

Foranstående forskrifter har tilsvarende anvendelse like overfor dommerens avgjørelse av anke over feil ved takst­forretningen.

§ 58. Omkostninger.[1]

a) Når et reinbeitedistrikts flyttlapper ved takstforretningsbeslutning (§ 48) eller dom (§ 55) tilpliktes å betale erstat­ning for skade voldt av rein, skal de samtidig pålegges, en for alle og alle for en, å betale det offentlige erstatning for de omkostninger som takstforretningen og domstolsbehandlingen måtte ha påført dette.

Størrelsen av disse omkostninger angis ikke i beslutningen eller i dommen, men utregnes senere av fylkesmannen på grunnlag av takstbestyrerens og dommerens opgaver.

b) Påstår den ene part sig tilkjent erstatning hos den annen for sine omkostninger eller for tap av fortjeneste foran­lediget ved takstforretningen eller domstolsbehandlingen, avgjøres påstanden i takstforretningen og dommen.
c) Flyttlappene skal dog helt eller delvis fritas for å erstatte omkostninger eller tap av fortjeneste, når billighet taler derfor, såsom når der i betimelig tid er gjort fyldestgjørende forlikstilbud, eller når domstolsbehandlingen er begjært av formannen og dommen vesentlig nedsetter takstforretnin­gens ansettelse av erstatningen for skaden, eller når sådan behandling er begjært av skadelidte og dommen ikke for­høier beløpet.
d) Blir flyttlappene ikke pålagt å betale skadeserstatning, kan rekvirenten av takstforretningen i denne og i dommen til­pliktes helt eller delvis å erstatte det offentlige dettes om­kostninger, såfremt begj æringen om takstforretning finnes å være fremsatt uten rimelig grunn.

Undlater skadelidte, uaktet det var ham mulig, straks å underrette takstbestyreren om at forlik som nevnt i § 64 er inngått, med den følge, at omkostninger voldes, kan fylkesmannen bestemme, at disse helt eller delvis skal betales av skadelidte. Med hensyn til kjæremål mot be­stemmelsen og dennes tvangskraft har forskriftene i litr. g tilsvarende anvendelse.

e) Når takstforretningen innbringes for domstol (§ 52), prøver denne også forretningens avgjørelse av omkostningsspørs­målet.
f) Takstbestyrerens og takstmennenes samt domstolens av­gjørelse av omkostningsspørsmålet kan, de førstnevntes såfremt saken ikke innbringes til prøvelse ved domstol (§ 53), av den part som er tilpliktet å erstatte omkostninger med et høiere beløp enn flrti kroner, påkjæres til Høieste retts kjæremålsutvalg. Kjæremålet erklæres innen de frister som er nevnt i §§ 53 og 57 henholdsvis for takstbestyreren og dommeren, hvilke underretter den annen part om kjære­målet. Fylkesmannen kan innen en frist av en måned fra takstforretningens beslutning eller dommen erklære kjæremål i hensikt å få nogen av partene tilpliktet å erstatte det offentlige omkostninger eller sådanne med et større beløp enn vedkommende måtte være pålagt.
g) Inngår formannen forlik (§ 49 og § 64) med skadelidte om betaling av erstatning for skade voldt av rein, efterat begjæring om takstforretning er fremsatt (§ 43), og det offentlige derved er eller blir påført omkostninger, skal disse, seiv om forliket intet derom inneholder, efter fylkes

mannens bestemmelse og opgave overensstemmende med forskriftene i § 58 litr. a og c betales av reinbeitedistriktets flyttlapper, en for alle og alle for en. Om fornødent inn­drives beløpet efter ordre fra fylkesmannen efter reglene i §§ 64—67.

Formannen kan på samme måte som nevnt foran i litr. f påkjære fylkesmannens bestemmelse. Fristen regnes fra den dag, denne ikke medregnet, da formannen blev med­delt underretning om bestemmelsen.

§ 59. Forkynnelse for formann.

Forkynnelse for formann skal foregå på det av ham opgitte opholdssted.

Såfremt formann opgir noget annet sted enn sitt opholds­sted som forkynnelsessted, bør det benyttes som sådant, for­såvidt det ikke ligger fjernere fra takstbestyrerens bopel enn opholdsstedet.

For øvrig kan forkynnelse for formann foretas på hvilket som helst sted hvor han måtte påtreffes.

§ 60. Når forkynnelse er ufornøden.

Undlater formann å underrette takstbestyreren om sitt opholdssted eller å opgi annet forkynnelsessted (§ 59), er for­kynnelse ufornøden, såfremt takstbestyreren ikke allikevel kjenner formannens opholdssted i reinbeitedistriktet.

Det samme gjelder, forsåvidt angår innkallelse til takst­forretning, når formannen og næstform annen har fråflyttet sitt reinbeitedistrikt uten å ha anvist nogen, som i deres sted kan motta forkynnelse, eller når ikke nogen av dem ennu har inn­funnet sig i reinbeitedistriktet.

§ 61. Varslets lengde ved forkynnelse.

Når formann skal innkalles til takstforretning eller retter­gang, forkynnes innkallelsen for ham senest to og sytti timer før forretningens eller rettsmøtets avholdelse, såfremt avstanden fra hans opgitte opholdssted eller forkynnelsessted (§ 59) til forretnings- eller rettsstedet ikke er over tyve kilometer. Er avstanden lengere, forlenges varselsfristen med tolv timer for hver tikilometer eller del derav.

§ 62. Hvorledes forkynnelse foretas.

Forkynnelse foretas av et stevnevidne på den måte, at gjenpart av dokumentet overleveres den hvem det gjelder, eller i hans fravær nogen annen flyttlapp tilhørende reinbeite­distriktet. Påtreffes ingen sådan flyttlapp, nedlegges doku­mentet på forkynnelsesstedet i telt eller gamme (kåte) eller opslåes på formålstjenlig måte.

Har formann for takstbestyreren opgitt et postkontor eller en telegraf- eller telefonstasjon eller en fastboende, som bor på eller i nærheten av formannens opholdssted eller av det i § 59 nevnte forkynnelsessted og som har erklært sig villig til å motta forkynnelser for formannen, skal forkynnelse av inn­kallelse til takstforretning foregå på den måte, at skriftet sendes eller meddeles formannen under den opgitte adresse i rekom­mandert brev eller ved telegram eller telefon, såfremt dertil er anledning og derved ikke voldes vesentlig forsinkelse.

Kapitel VII.
Tvangsfullbyrdelse.

§ 63. Når erstatningsbeløpet forfaller til betaling.

Erstatningsbeløp med omkostninger ifølge forlik (§§ 44 og 49), takstforretningsbeslutning (§ 48) eller dom (§ 55 litr. i) kan ikke kreves betalt før den 1. november, såfremt forliket er av­sluttet eller beslutningen eller dommen er avsagt i tidsrummet mellem 1. april og 31. august, og ellers først efter 2 måneders forløp regnet fra forlikets avslutning eller beslutningens eller dommens forkynnelse.

Det samme gjelder såfremt saken er ordnet ved forlik eller voldgift forut for takstforretningen (§ 46), medmindre annen forfallstid er fastsatt i forliket eller voldgiftsavgjørelsen.

Hvor der føreligger særlige forhold som gjør det nødvendig for skadelidte å få erstatningsbeløpet utbetalt før det i henhold til foranstående bestemmelser kan kreves betalt, kan fylkes­mannen efter derom innkommet begrunnet andragende la be­løpet forskuddsvis utbetale av statskassen så snart forliket er avsluttet eller beslutningen eller dommen er blitt rettskraftig.

§ 64. Tvangsfullbyrdelse.[1]

Forlik, beslutning og dom som nevnt i § 63, første ledd, skal fylkesmannen efter begjæring av vedkommende beordre fullbyrdet av lensmannen (namsmannen) uten utgift for den erstatningsberettigede.

Det samme gjelder når saken er ordnet ved forlik eller voldgift forut for takstforretningen (§ 46). Dog kan i dette tilfelle fullbyrdelse uten søksmål kun finne sted når der fore­ligger datert skriftlig forlik mellem skadelidte og formannen — bekreftet av 2 vitterlighetsvidner — eller datert og under­skrevet voldgiftsavgjørelse. Forliket eller voldgiftsavgjørelsen må derhos lyde på bestemt beløp, gi oplysning om når, hvor og på hvilken gjenstand skaden er voldt, og inneholde ved­tagelse av at inndrivelse kan finne sted uten søksmål og over­ensstemmende med nærværende lovs bestemmelser om tvangs­fullbyrdelse. Fullbyrdelsen foregår overensstemmende med de til enhver tid gjeldende bestemmelser om tvangsfullbyrdelse med de av­vikelser som inneholdes i nedenstående paragrafer.

§ 65. Tvangsfullbyrdelse i rein.

Dekning for nogen i § 63 nevnt erstatning med omkost­ninger kan tas i rein tilhørende en eller flere av de erstatnings­pliktige (§ 42) flyttlapper. Dog kan dekning også tas i andre flyttlappers rein i reinbeitedistriktet, såfremt formannen ikke efterkommer nedennevnte pålegg, og lensmannen ikke finner å kunne få utskilt det fornødne antall rein tilhørende nogen av de erstatningspliktige.

Dekningen foregår uten forutgående utlegg ved tvangs­salg av det fornødne antall rein, om fornødent i forbindelse med besiddelsestagelse av disse.

Tvangssalg av rein må alene foretas i månedene november, desember, januar, februar eller mars. Dog kan tvangssalg av rein tilhørende flyttlapp hvis rein føres til Sverige om høsten eller vinteren, også foretas til annen årstid. Det samme gjelder salg med hjemmel av § 78.

Når tvangssalg av rein skal finne sted, skal lensmannen i betimelig tid før forretningen forkynne formannen i det rein­beitedistrikt, hvor reinen er, skriftlig pålegg om i anførte øiemed til fastsatt tid og sted å utskille, ha til stede og i til­felle sette ham i besiddelse av så mange rein, som lensmannen bestemmer. I skriftet skal det tilkjennegis, at undlatelse av å efterkomme pålegget er forbundet med straffansvar (§ 74) og vil medføre at lensmannen seiv treffer forføiningen. Efterkommes ikke pålegget, skal lensmannen ved fastkasten eller på annen tjenlig måte, om nødvendig ved nedskytning, ta det fornødne antall rein i besiddelse. Reinbeitedistriktets flyttlapper er pliktige til å bistå hermed.

Tvangssalget foretas på den måte som finnes formåls­tjenligst.

Ved salget skal lensmannen i protokollen innta en for­tegnelse over de solgte rein med angivelse av deres kjønn og omtrentlige alder og med riss av øremerkene. Gjenpart av fortegnelse og øremerkene leveres formannen og av ham reinens eiere (jfr. § 70).

Såfremt formannen på stedet setter lensmannen i besiddelse av rein tilhørende alle de erstatningspliktige flyttlapper i så stort antall for hver, som lensmannen finner fornødent til dek­ning av den enkeltes ansvar efter fordeling av erstatnings- og omkostningsbeløpet i forhold til anfallet av de rein som hver har meldt (§ 11 jfr. § 12) til reinbeitedistriktet, bør der så vidt mulig ikke selges flere rein tilhørende den enkelte, enn at ut­bringendet dekker den på ham fallende del.

Lensmannen bestemmer salgsvilkårene, innestår for be­løpene, såfremt der gis henstand med disses erleggelse, og inn­fordrer dem.

§ 66. Nærmere regler om tvangsfullbyrdelse.

For tvangsfullbyrdene i rein kan Kongen eller den han bemyndiger, om fornødent gi nærmere regler.

§ 67. Tvangsfullbyrdelse i andre gjenstander enn rein.

Tvangsfullbyrdelse i andre gjenstander enn rein må hos hver enkelt av de erstatningspliktige alene tas for det beløp som faller på vedkommende i henhold til sådan fordeling som nevnt i § 65, næstsiste ledd.

Kapitel VIII.
Forskjellige bestemmelser.

§ 68. Utskilning av rein.

Enhver reineier er på begjæring av lappefogden, politiet, den som har å foreta tvangsfullbyrdene eller distriktets for­mann pliktig til å gi adgang til utskilning av rein og til i dette øiemed å samle og ordne sin reinhjord således, at det blir bekvemt å iverksette utskilningen.

Er begjæringen fremsatt på foranledning av en reineier, plikter denne å delta i arbeidet med samlingen og ordningen av reinhjorden.

Utskilning kan dog ikke forlanges holdt i tiden fra 1. mai til 15. juni og fra 15. september til 15. oktober.

Kongen eller den han bemyndiger, kan, om fornødent, gi nærmere regler om utskilning og kan derhos, for fylke eller del derav, endre bestemmelsen i tredje ledd om den tid hvori utskilning ikke kan forlanges holdt.

§ 69. Behandling av fremmede rein.

Reineier blandt hvis rein fremmede rein er kommet inn skal snarest mulig derom underrette distriktets formann og reinens eier eller den som optrer på hans vegne, eller, såfremt disse ikke kjennes, formannen i det distrikt hvorfra reinen antas å være kommet. Reinens eier eller den som optrer på hans vegne plikter snarest mulig derefter å la den avhente. Inntil så skjer, skal de fremmede rein forsvarlig voktes, og de må ikke uten samtykke fra eieren eller den som optrer på hans vegne eller efter forlangende av offentlig tjenestemann utskilles før efter 12 ukers forløp og ikke i tiden fra 1. mai til 15. juni og fra 15. september til 15. oktober eller i den med hjemmel av § 68, 4. ledd, fastsatte tid.

Er reinens avhentning eller utskilning forbundet med sær­lig vanskelighet, er eieren eller den som optrer på hans vegne berettiget til å utsette avhentningen inntil vanskelighetene er fjernet. I mellemtiden plikter den som har fått reinen inn i sin flokk å beholde reinen hos sig.

Eieren er pliktig til å betale de utgifter som er forbundet med den i 1. ledd nevnte underretning samt godtgjørelse for voktningen.

I vedtekt kan det bestemmes at godtgjørelsen for vokt­ningen skal inngå i reindriftsfondet. De nærmere bestemmelser om godtgjørelsens størrelse fastsettes for øvrig i vedtekt eller, om så er ikke skjedd, av den som fylkesmannen dertil be­myndiger.

Kongen kan om fornødent gi nærmere regler om behandling av fremmede rein.

§ 70. Rett til tilbakesøkning av betalt erstatning.

a) Flyttlapp, som for skade voldt av rein har mattet betale en større del av erstatningen enn den han vilde hatt å erlegge, om sådan fordeling som nevnt i § 65 næstsiste ledd hadde funnet sted, kan kreve den overskytende del hos de medansvarlige (§ 42), idet hver av disse har å betale en så stor del av erstatningsbeløpet med omkostninger, som efter en fordeling som anførte faller på ham.

Godtgjør flyttlapp, at ingen eller kun en del av hans rein har medvirket til skaden, har han krav på tilbake betaling i første tilfelle av hele det erlagte beløp og i siste av en forholdsmessig andel hos hver av de ansvarlige (§ 42) efter sådan fordeling som anført.

b) Godtgjør formannen, at der på skadetiden i reinbeitedistriktet opholdt sig rein hvis eier ikke dertil var meldt (§ 11) eller henvist (§ 12), kan han på vegne av dets flyttlapper kreve godtgjort hos reineieren det hele erstatningsbeløp med omkostninger, såfremt ingen av de til distriktet meldte

eller henviste lapper med rein opholdt sig der på skade­tiden (jfr. § 79), men i motsatt tilfelle en så stor del derav, som efter en fordeling som nevnt foran i litr. a vilde falt på reineieren, om han hadde tilhørt distriktet. Er reineieren ikke meldt til noget reinbeitedistrikt, legges ved fordelingen det antall rein til grunn, som han kan antas å ha hatt i sin besiddelse.

c) Flyttlapp, hvis rein med hjemmel av § 65 første ledds annet punktum er tatt til dekning av erstatnings- og omkostningsbeløp, for hvilket han ikke er medansvarlig, kan kreve sig reinens verdi godtgjort hos hvilken som helst av de erstatningspliktige flyttlapper.

Søksmål om betaling som ovenfor under litr. a—c nevnt kan reises innen et år henholdsvis efterat erstatningsbeløpet erlagdes eller dekning tokes.

Takstbestyrerne, lappefogden og opsynet er pliktige til på begj æring å bistå flyttlappene med istandbringelse av for­delingsopgjør og forlik om tilbakebetaling.

§ 71. Tvungen avståelse av jord eller rettighet eller overtagelse av gjerdehold.

a) Eier og bruker av jord og innehaver av rettighet som knytter sig til fast eiendom, er, når Kongen av hensyn til flyttlappenes reindrift bestemmer det, pliktig til å avstå til staten den fornødne grunn eller rettighet eller retten til erstatning for skade voldt av rein (§§ 39—41) eller til å vedlikeholde gjerde, som av Kongen måtte bli bestemt opført til vern mot skade ved rein, alt mot godtgjørelse, som i mangel av overenskomst fastsettes ved skjønn, som styres av lensmannen.
b) Ønsker flyttlapper for egen eller i tilfelle for reindrifts­fondets regning å opføre gjerde om privat eiendom for å verne denne mot skade ved rein, kan de i mangel av eierens samtykke kreve det avgjort ved sådant skjønn som foran nevnt, hvorvidt de skal ha adgang dertil. Om tid og sted for skjønnsforretningen gir lensmannen grunneieren og rekvirenten betimelig underretning. Ved forretningen skal det undersøkes, hvorvidt gjerdet kan medføre vesentlig ulempe for grunneieren eller andre. Finnes det ikke å være tilfelle, skal det i mangel av enighet mellem partene avgis skjønn over, hvor og hvorledes gjerdet i tilfelle skal op­føres, for at det skal kunne frede mot rein og gjøre mest mulig nytte, og bestemmes, innen hvilken tid gjerdet i tilfelle må være opført. Opføres ikke gjerdet innen den satte frist, bortfaller adgangen til dets opførelse.

Når gjerdet måtte være opført og godkjent av grunn­eieren eller av lensmannen, tilfaller det grunneieren. Fra dette tidspunkt påligger det denne å vedlikeholde gjerdet. Forsøm­mes dette med den følge, at rein kommer inn og gjør skade, kan grunneieren ikke herfor kreve erstatning hos flyttlappene. Skulde skjønnet finne, at gjerdets vedlikehold på grunn av forholdene på stedet eller gjerdets utstrekning vil påføre grunneieren uforholdsmessige omkostninger, kan det bestemme, at vedkommende flyttlapper skal betale en nærmere fastsatt del av vedlikeholdsomkostningene.

§ 72. Optagning og utførsel av reinlav.

Kongen kan, for reinbeitedistrikt eller del derav, gi regler for optagning av reinlav og forby, at redskap anvendes ved sådan optagning, og at reinlav dersteds optas eller derfra utføres.

Forinnen nogen sådan regel eller sådant forbud gis, skal saken forberedes på den i § 2 nevnte måte.

Fylkesmannen kan for kortere tid, helt eller delvis, på vilkår som han måtte stille, tillate avvikelse fra regel eller forbud, når fornød eller andre særlige omstendigheter nød­vendiggjør det.

Reinlav, som tas eller utføres i strid med nogen regel eller noget forbud som oven nevnt, kan efter fylkesmannens ordre uten rettergang inndras, hos hvem den måtte finnes. Inndragningen skjer til inntekt for reindriftsfondet (§ 17) i det reinbeitedistrikt hvor reinlaven er tatt.

§ 73. Hunder.

I reinbeitedistriktene skal følgende bestemmelser gjelde:

a) Alle hunder skal, forsåvidt og når de ikke benyttes til gjæting av rein, holdes bundet eller klubbet i den tid av året, da reinbeitning lovlig foregår i reinbeitedistriktet.

Fylkesmannen kan dog, for fylket eller deler derav, til­stede hel eller delvis fritagelse herfor, når det kan skje, uten at det med ovennevnte påbud tilsiktede øiemed for­feiles.

De nærmere forskrifter om klubbens størrelse og klub­ningen for øvrig gis av fylkesmannen.

b) Mens flytning med rein foregår forbi et bosted eller en seter, skal bostedets eller seterens hunder holdes bundet eller innestengt.
c) Hund, som har den vane å jage rein, skal foranstaltes drept av politiet, såfremt den ikke blir holdt bundet eller innestengt under reins tillatte ophold i reinbeitedistriktet.
d) Hund, som finnes i ferd med å jage eller skade rein på dennes tillatte opholdssted, kan av hvem som helst optas eller på stedet drepes eller innen tre måneder foranstaltes drept av politiet, når dette begjæres av formann.

Det samme gjelder hund som påtreffes uten ledsager i strekning hvor rein på den tid lovlig opholder sig, hvis tilsvarende bestemm eiser på vedkommende sted er gjel­dende for hund som uten ledsager påtreffes i sådan strekning i den tid bufe beiter

Optas hunden eller drepes den på stedet, skal vedkom­mende uopholdelig underrette hundens eier eller lens­mannen derom. Optatt hund skal derhos straks leveres lensmannen. Hvis denne ikke foranstalter hunden drept, leveres den til eieren mot at denne betaler alle med op­tagelsen og behandlingen forbundne utgifter.

e) Skade, som hund volder på rein, og utgifter og bryderi, som påføres flyttlapp ved at hund jager eller skremmer rein på dennes tillatte område, skal godtgjøres av hundens eier, seiv om denne ikke har nogen skyld. Når der fore­ligger fyldestgjørende bevisligheter for skaden, dens om­fang og for hvem som er eier av hunden, skal godtgjø­relsen på begjæring av reinens eier eller formann innbetales uten utgift for skadelidte ved fylkesmannens foranstaltning overensstemmende med de for borgerlige rettstvisters av­gjørelse gjeldende regler.

§ 74. Straffebestemmelser.

Forsåvidt ikke den almindelige lovgivning medfører høiere straff, straffes med bøter den,

a) hvis rein opholder sig utenfor det reinbeitedistrikt eller område (§§ 2 og 4), hvor de skal være (§§ 11 og 12),
b) hvis rein opholder sig i reinbeitedistriktet eller området til annen tid enn fastsatt (§§ 3 og 4),
c) hvis rein opholder sig i reinbeitedistriktet i et antall som med ti procent overstiger det i hans melding (§ 11) op­gitte, eller hvis anmeldelse i annen henseende er uriktig eller ufullstendig eller helt uteblir eller innsendes for sent,
d) som lar flere rein komme inn i reinbeitedistriktet enn det for dette fastsatte antall, eller som undlater å efterkomme pålegget om forminskelse av reinantallet eller ikke etter­kommer pålegget innen fastsatt frist (§ 8),
e) som undlater eller er forsømmelig med å yde bistand ved reintelling eller forstyrrer tellingen (§ 9),
f) under hvis voktning er rein tilhørende andre enn de i meldingen nevnte personer eller som har flere rein enn bestemt (§§ 10 og 11),
g) som undlater å efterkomme eller å efterkomme i rette tid bestemmelse om henvisning (§ 12),
h) som uaktet beskikket som formann eller næstformann eller valgt som medlem av reindriftsstyret undlater å gjøre tjeneste som sådan eller å utføre nogen ham som sådan påhvilende tjenesteplikt eller er forsømmelig ved utførelsen av sådan plikt (§§ 13, 15, 16 og 65),
i) som undlater å yde formann eller næstformann sådan bistand som nevnt i § 14 eller er forsømmelig med bistanden,
j) som overtrer noget i vedtekt (§ 16) inneholdt forbud eller påbud,
k) som ikke har registrert reinmerke eller i øvrig tillått merke på sine rein eller benytter annet merke enn det tillatte (§§ 18, 19, 21, 22, 24, 25) eller som overtrer noget i § 20 om merkning av reinkalv, i § 21 om bimerke og ommerk­ning eller i § 25 post 3 inneholdt påbud eller forbud eller med sitt merke merker andres rein, hvad enten reinen er besiddelsesløs eller ikke,
l) som undlater å efterkomme påbudet i § 26 om å flytte inn i reinbeitedistriktet samtidig med sine rein eller om å forbli der, så lenge reinen opholder sig der,
m) som overtrer noget i §27 om flytninger eller flytteveier inneholdt påbud eller forbud eller forstyrrer flytning,
n) som overtrer noget i § 29 om voktning av rein inneholdt påbud eller forbud,
o) som overskrider sin adgang efter § 30 til bruk av skog eller tar trevirke i strid med fredningsbestemmelse (§ 31) eller uten utvisning, hvor sådan er påbudt (§ 32), eller overtrer noget i §§ 35, 36 eller 37 inneholdt påbud eller forbud, eller overtrer nogen i medhold av § 33 utferdiget bestemmelse,
p) som undlater å yde lensmannen den i § 65 om tvangs­fullbyrdene i rein nevnte bistand,
r) som overtrer noget i §§ 68 og 69 inneholdt påbud eller forbud om utskilning eller behandling av fremmede rein eller forstyrrer utskilning av rein eller uten hjemmel fører rein fra sted hvor utskilning foregår eller har foregått,
s) som overtrer noget med hjemmel av § 72 gitt forbud mot å opta eller utføre reinlav eller opta sådan med redskap,
t) som overtrer noget i§73 om hunder inneholdt påbud eller forbud eller nogen med hjemmel deri gitt bestemmelse,
u) som ufreder rein på dens tillatte opholdssted, v) som i fylke, innen hvilket der er reinbeitedistrikt, finnes i besiddelse av ikke bearbeidet reinhud, hvorpå det ene øre eller begge ører er bortskåret eller reinmerket på annen måte gjort utydelig eller ødelagt, medmindre det er sannsynlig at han rettmessig forføiet over reinhuden eller at den er av villrein,
w) som undlater å efterkomme noget i § 78 om utdrivning av ulovlig beitende rein inneholdt pålegg eller nogen der om­handlet plikt.

På samme måte som foran nevnt straffes den, som bevirker eller medvirker til, at nogen i denne paragraf omhandlet for­seelse begåes.

Har flyttlapps husfolk eller tjener begått nogen i litr. o nevnt forseelse, blir husbonden å straffe som den, der har bevirket eller medvirket dertil, når det ikke er sannsynlig at forseelsen er begått mot hans vilje.

§ 75. Påtale.

De i § 74 nevnte forseelser påtales av den offentlige påtale­myndighet efter begjæring av fylkesmannen.

Dog kan de i litr. e, i, j, k, 1, m, n, r, s, t og u nevnte for­seelser også begjæres påtalt av formannen.

§ 76. Tvangsfullbyrdelse i rein for bøter og omkostninger.

For bøter og omkostninger vedtatt av eller ilagt reineier for nogen i denne lov nevnt straffbar handling kan tvangsfull­byrdelse foregå i de ham tilhørende rein overensstemmende med bestemmelsene i § 65, hvilke har avpasset anvendelse.

§ 77. Bøter ilagt reinvokter.

Bøter og omkostninger vedtatt av eller ilagt reinvokter for nogen i denne lov nevnt straffbar handling kan inndrives hos hans husbond. Bestemmelsene i § 65 har avpasset anvendelse.

§ 78. Utdrivning av rein som beiter uten be­rettigelse.

Når flyttlapps rein finnes i et område uten berettigelse i henseende til sted eller tid (§§ 2, 3, 4, 11 og 12, jfr. § 74 litr. a, b og d), skal lappefogden eller opsynet eller, hvor sådant ikke er ansatt eller til stede, lensmannen snarest mulig pålegge flyttlapp uten ophold å utdrive reinen til reinbeitedistrikt, eller i tilfelle del derav (§ 4), hvor den antas å være berettiget til å beite. Enhver flyttlapp er efter tjenestemannens pålegg pliktig til å foreta eller bistå med utdrivningen.

Undlater flyttlappene å efterkomme pålegget om utdriv­ning, skal tjenestemannen la den foreta. For å skaffe bevis for, hvem der eier reinen, og til dekning av utgiftene ved utdrivningen skal han derhos, om fornødent, la fastkaste eller nedskyte og seige overensstemmende med forskriftene i § 65 det fornødne antall rein.

Utdrivning kan alt efter omstendighetene undlates når reinen opholder sig i en annen del av det reinbeitedistrikt hvortil den er meldt eller henvist, enn den hvor den skal være (§ 4), eller i et annet reinbeitedistrikt enn det nevnte, i siste tilfelle dog alene såfremt ikke ved reinens ophold der det for distriktet fastsatte høieste reinantall (§ 8) overskrides.

Er reinen i reinbeitedistrikt sammenblandet med rein som er berettiget til å beite der, må utdrivning ikke foretas, før ut­skilning er foregått overensstemmende med bestemmelsene i § 68.

Enhver flyttlapp som er meldt eller i tilfelle henvist til det reinbeitedistrikt hvor reinen bringes, er pliktig til å ta den under voktning og besørge den overlevert til eieren mot sådan godtgjørelse av denne, som bestemmes i vedtekten (§ 16) eller, hvor vedtekt ikke er utferdiget, av fylkesmannen.

§ 79. Erstatningsansvar for skade voldt av rein som beiter uten berettigelse i reinbeitedistrikt.

For skade voldt av flyttlapps rein i reinbeitedistrikt, hvor­til dens eier ikke er meldt eller i tilfelle henvist, er de til dette meldte eller henviste flyttlapper erstatningsansvarlige som be­stemt i §§ 39—42 jfr. § 70 og kap. VI og VII.

Opholdt ingen sådan fiyttlapp sig lovlig med rein i rein­beitedistriktet på skadetiden, er de flyttlapper som sist var meldte eller henviste dertil, på samme måte erstatningsansvar­lige. Til takstforretning blir vedkommende formann eller repre­sentant for flyttlappene å innkalle, om dette kan skje uten vesentlige omkostninger og tidsspille. Takstforretningens be­slutning skal forkynnes for nevnte flyttlappers formann, uansett om han eller annen representant for lappene har vært innkalt til takstforretningen.

§ 80. Erstatningsansvar for skade voldt av rein som beiter utenfor reinbeitedistrikt.

Skade voldt av flyttlapps rein utenfor reinbeitedistrikt er­stattes overensstemmende med de i almindelighet gjeldende regler om skade og erstatning. For sådan skade er reinens eier ansvarlig.

I mangel av mindelig overenskomst om skaden og erstat­ningens størrelse bestemmes denne ved skjønn som styres av lensmannen. Der er ikke adgang til overskjønn.

Til dekning av skaden med omkostninger skal lensmannen på skadelidtes begjæring la på sådan måte som i § 78 annet ledd anført ta i besiddelse og seige det fornødne antall rein, såfremt ikke erstatningen straks betales eller sikres på be&Shy;tryggende måte.

Skadelidte kan anlegge erstatningssak mot reineieren over­ensstemmende med de for borgelige rettstvisters avgjørelse til enhver tid gjeldende regler.

§ 81. Nedskytning av rein som beiter uten be­rettigelse.

Fylkesmannen kan bemyndige lensmannen, lappefogden og opsynet til å la nedskyte flyttlapps rein som uten voktning opholder sig utenfor reinbeitedistrikt. Utbringende av de skutte rein efter frådrag av alle påløpne omkostninger skal utbetales til eieren. Kan ikke denne påvises innen utløpet av ett år efter salget, tilfaller nettoutbringendet ett eller flere reindrifts­fond (§ 17).

§ 82. Nærmere bestemmelse av Kongen om ut­drivning, erstatning og nedskytning.

Kongen gir de nærmere fornødne bestemm eiser om utdriv­ning i henhold til § 78 og om nedskytning og salg av rein m. v. i henhold til § 81.

§ 83. Offentlige tjenestemenns godtgjørelser.

I. Vedkommende offentlige tjenestemenn tilkommer følgende betalinger og godtgjørelser:
a) For bestyrelse av takstforretning den til enhver tid for lensmenns bestyrelse av skjønnsforretning fastsatte,
b) for tvangsfullbyrdene og for besiddelsestagelse av rein som under litr. a bestemt,
c) for tilsigelse av takstmenn og domsmenn den for lensmenns tilsigelse av domsmenn i straffesak fastsatte,
d) for beskrivelse av nogen foran nevnt forretning den til enhver tid for beskrivelse fastsatte,
e) for forkynnelse den til enhver tid for forkynnelse i straffesak fastsatte, men for den i § 62 annet ledd nevnte fem kroner.
II. Takstmenn og domsmenn tilkommer den til enhver tid henholdsvis for skjønnsmenn i borgerlig rettstvist, når de tas av det sedvanlige utvalg innen tinglaget, og for doms­menn i straffesak fastsatte betaling og godtgjørelse.


Annen del.
Reindrift som ikke inngår under første del.

§ 84. Reindrift i reinbeitedistrikt.

a) Reindrift i reinbeitedistrikt utenfor Finnmark fylke er forbudt andre enn flyttlapper (§ 1) og lapper som har tillatelse som nevnt i § 99.
b) Norsk statsborger, som er bosatt i reinsogn i Finnmark fylke, har rett til å drive reindrift innen reinsognet med de rettigheter og forpliktelser som i første del er bestemt for flyttlapper. Fastboende reineiere er dog ikke pliktige til personlig å følge sin rein hvis annen fastboende eller flyttlapp overtar gjætingen av den. Efter at saken er forberedt på den i § 2 nevnte måte, kan fylkesmannen bestemme det høieste antall rein som fastboende eller ved­kommende gardsbruk kan ha.

§ 85. Reindrift på egen eller andres eiendom utenfor reinbeitedistrikt.

Reindrift utenfor reinbeitedistrikt er alene tillått på eien­dom som vedkommende seiv eier eller bruker, og på eiendom tilhørende andre, hvor vedkommende har fått eiers eller brukers tillatelse til å drive reindrift.

§ 86. Reindrift i bygdealmenning utenfor rein­beitedistrikt.

Bygdealmenningsstyre kan på nedennevnte vilkår og for et tidsrum av inntil ti år om gangen beslutte bortleiet til rein­drift de deler av almenningen — barskogtrakt undtatt —, som ligger utenfor reinbeitedistrikt og som ikke er optatt av nogen dertil almenningsberettiget, og felæger (driftehavn), der ikke er i bruk som driftebeite og heller ikke i de tre næst foregående somrer har vært brukt dertil.

I tiden fra og med 1. november til og med 30. april kan også andre deler av almenningen — barskogtrakt undtatt — besluttes bortleiet til reindrift.

Der kan kun besluttes bortleie, hvis reindriften kan foregå uten vesentlig skade eller ulempe for jordbruk, skog, husdyr­beite, seter, slåtte eller lavtak. Beslutningen skal angi så nøi­aktig som mulig grensene for den beitestrekning som bortleies til reindrift, tilstøtende beitestrekninger og jordbruk, det tids­rum av året, hvori reindriften kan foregå, for hvor langt tids­rum tillatelsen gjelder, og hvilken skade voldt av reinen skal kunne kreves erstattet, og derhos inneholde plan for driften, herunder største tillatte reinantall og antall reinvoktere.

Beslutningen skal ligge til almindelig eftersyn i tre må­neder efter derom skjedd betryggende kunngjørelse bl. a. ved innrykkelse i minst en i distriktet utbredt avis.

Fremkommer der til almenningsstyret innen utløpet av nevnte frist fra nogen, hvis eiendom, bruk eller bruksrett kan påvirkes av reindriften, innsigelse mot beslutningen under på­berop av, at reindriften vil være til vesentlig skade eller ulempe som foran anført, og styret fastholder sin beslutning, avgjøres tvisten ved skjønn, som styret foranstalter avholdt. Skjønnet styres av lensmannen.

Styrets beslutning må ha Kongens stadfestelse for å bli gyldig. Den av Kongen stadfestede beslutning trer i kraft tre måneder efter sådan kunngjørelse derom som foran nevnt.

Disse bestemmelser gjelder også hvor almenningsstyret seiv vil drive reindrift.

§ 87. Reindrift i sameiestrekning utenfor rein­beitedistrikt.

I sameiestrekning kan et flertall av eierne, når dette fler­talls eiendomsandel i sameiestrekningen minst representerer en halvdel i samme, med bindende virkning for mindretallet beslutte for et tidsrum av inntil ti år om gangen å bortleie beite til reindrift i den del av strekningen, hvor reindrift kan foregå uten vesentlig skade eller ulempe for eiere eller mulige andre bruksberettigede. Hvis beslutningen går ut på, at flertallet bortleier beitet i sådant øiemed til sig seiv, er enhver til minori­teten hørende sameier berettiget til å kreve å bli deltager (aksjonær) i reindriftsamlaget.

Beslutningen, der må inneholde sådanne oplysninger som de der nevnes i § 86, skal snarest gjørlig på betryggende måte meddeles mindretallet og bruksberettigede. Disse kan senest en måned derefter begjære skjønn, om ovennevnte betingelse for bortleie er til stede og angående de i beslutningen inne­holdte vilkår for bortleien. Skjønnet styres av lensmannen.

§ 88. Innberetning om reindrift.

a. Den som akter å begynne reindrift, skal gjennem lens­mannen innberette dette til fylkesmannen og meddele, med hvilken hjemmel og hvor og med hvilket antall rein og rein­gjætere reindriften skal foregå. Reindriften må ikke påbegynnes, før to måneder er hengått siden innberetningens avgivelse.

b. Den som har sådan reindrift som nevnt i § 85, § 86 eller § 87 eller i lov nr. 5 av 12. mars 1920 om utnyttelse av rettigheter til beite, fiske, jakt og fangst m. v. i statens almen­ninger, § 23, jfr. § 22, skal hvert år gjennem lensmannen sende fylkesmannen beretning om sin reindrift i årets løp. Kongen fastsetter nærmere bestemmelser om innen hvilken tid beret­ningen skal avgis og hvad den skal omfatte.

§ 89. Reintelling.

Fylkesmannen kan minst hvert femte år pålegge enhver som utøver reindrift, innen nærmere fastsatt frist å telle sine rein. Han kan derhos foreskrive, hvorledes feilingen skal foretas.

§ 90. Reinmerkning.

Enhver reineier, herunder innbefattet reinsamlag (aksje­selskap), skal ha og bruke et eneste reinmerke, hvormed han (det) skal øremerke alle sine rein, innen de er årsgamle. Over­går merket rein ved lovlig adkomst til ny eier, skal der til merket føies et eller flere tilleggssnitt, såfremt ommerkning til den nye eiers merke ikke kan skje overensstemmende med de nedennevnte nærmere bestemmelser.

Så vel reinmerkene som bimerkene skal registreres.

Vedkommende regjeringsdepartement kan for kortere eller lengere tid frita reineier for plikten til å merke sine rein, når merkningen vil medføre uforholdsmessige omkostninger og ikke antas å være påkrevet.

De i §§ 22, 23 og 24 inneholdte bestemmelser har avpasset anvendelse. Utbringendet ved salg av rein uten lovlig merke (§ 24) tilfaller statskassen. Kongen eller den han bemyndiger, gir de nærmere fornødne bestemmelser om reinmerker, tilleggs­snitt, reinmerkning, ommerkning, registrator, registrering og betaling for denne.

§ 91. Erstatningsansvar for skade voldt av rein.

a. Pliktig erstatning for skade som voldes av rein innen område hvor sådan reindrift foregår som nevnt i § 88 litr. b, kan kreves betalt av den der utøver reindriften. Innehas denne av flere, eller drives den av reinsamlag eller aksjeselskap, eller driver flere reindrift i området eller deler derav, er samtlige innehavere av eller aksjonærer i reindriften eller reindriftene ansvarlige for den pliktige erstatning, en for alle og alle for en.

b. All skade som voldes av rein som ovenfor nevnt utenfor området, kan kreves erstatte! Kongen eller den han bemyn­diger, kan bestemme, at det i litr. a anførte ansvar skal om­fatte også skade voldt innen visse området tilstøtende strek­ninger, hvor reindrift ikke er tillatt. Grensene for disse må i så fall nøiaktig bestemmes.

c. Kommer rein, som er nevnt foran, inn i reinbeite­distrikt (§ 2), blir dens eier eller eiere (aksjonærer) å medta i det i § 42 omhandlede fellesansvar i reinbeitedistriktet, for­såvidt angår skade voldt dersteds i det tidsrum hvori reinen antas å ha vært der, dog således at reineieren eller reineierne kun har å betale så stor del av erstatningsbeløpene med om­kostninger, som svarer til anfallet av hans (deres) rein ifølge siste telling eller beretning.

d. Bestemmelsen i § 42, annet ledd, har tilsvarende an­vendelse.

Godtgjør reineier (styre), at ingen av hans (reinsamlagets) rein har medvirket til skaden, har han (det) krav på tilbake­betaling av det erlagte beløp hos de medansvarlige efter sådan fordeling mellem dem som nevnt i § 65 næstsiste ledd.

§ 92. Inntale av erstatning for skade voldt av rein.

a. Skadelidte må i tilfelle inntale sitt erstatningskrav overensstemmende med de for borgerlige rettstvister gjeldende regler.

b. Aktes påstand om sådant ansvar som nevnt i§ 91 litr. c nedlagt, må reinens eier eller en av dens eiere eller, såfremt reinen eies av et reinsamlag (aksjeselskap), et medlem av dettes styre innkalles til takstforretningen (§ 48) og i tilfelle til dom­stolsbehandlingen (§ 52) sammen med formannen (§ 13) med varsel som for denne bestemt. Reineieren (styret) kan dog ikke begjære takstforretningen prøvet av domstol (§ 52) eller erklære anke (§§ 56 og 57).

Såfremt takstforretningen eller domstolen medtar rein­eieren i fellesansvaret i reinbeitedistriktet, skal det gis uttrykk henholdsvis i beslutningen (§ 48) og dommen (§ 55).

§ 93. Utskilning av rein.

De i § 68 om utskilning av rein inneholdte bestemmelser har tilsvarende anvendelse.

§ 94. Utdrivning og nedskytning av rein som beiter uten berettigelse.

De i § 78, første, annet og fjerde ledd, og §§ 81 og 82 inne­holdte bestemmelser har tilsvarende anvendelse like overfor reineier hvis rein kommer utenfor det område hvor den lovlig kan opholde sig, dog således at nettoutbringendet ved salget av de skutte rein i tilfelle tilfaller statskassen.

§ 95. Forbud mot jakt på villrein.

Almenningsstyret kan forby jakt på villrein i bygdealmen­ninger eller del derav utenfor reinbeitedistrikt, hvor tamrein­drift planmessig finner sted (§ 86), i den for villreinjakt ellers tillatte tid.

§ 96. Straffebestemmelser.

Forsåvidt ikke den almindelige lovgivning medfører høiere straff, straffes med bøter den,

a) hvis rein opholder sig på område hvor vedkommende ikke har rett til å la den være,
b) som overtrer noget av de foran i § 88 eller i medhold av denne paragraf gitte påbud eller etterkommer påbudet mangelfullt,
c) som undlater å efterkomme noget med hjemmel av §89 gitt pålegg om reintelling eller som opgir tellingens resultat uriktig,
d) som ikke har registrert reinmerke eller bimerke på sin rein overensstemmende med påbudene i § 90, eller som med sitt merke merker andres rein, hvad enten den er besid­delsesløs eller ikke, eller som overtrer nogen av Kongen eller den han bemyndiger, med hjemmel av § 90 gitt bestemmelse,
e) som overtrer noget i § 93, jfr. §68 om utskilning nevnt påbud,
f) som overtrer forbud i medhold av §95 mot jakt på villrein.

§ 97. Påtale.

De i § 96 nevnte forseelser påtales av den offentlige påtale­myndighet efter begjæring av fylkesmannen eller den ved kommende regjeringsdepartement bestemmer. De under litr. a og e nevnte forseelser kan også begjæres påtalt av fornærmede. Som fornærmet ved forseelse nevnt i litr. a anses enhver eier av og enhver bruksberettiget i området.

§ 98. Nektelse av adgang til reindrift.

Finner Kongen, at innehaver av reindrift, som er idømt eller har vedtatt bot for nogen i § 96 nevnt forseelse, driver reindriften således, at den er til vesentlig skade eller ulempe for andre, kan han for kortere eller lengere tid nekte vedkom­mende adgang til å fortsette reindriften og påby denne avviklet innen en av ham fastsatt frist. Oversittes denne, kan reinen inndras til inntekt for statskassen.

§ 99. Særlig tillatelse til reindrift på fremmed eiendom.

Fylkesmannen kan efter å ha hørt herredstyret eller herred­styrene tillate lapp, som ikke omfattes av § 1, som er norsk statsborger og som for kortere eller lengere tid har tatt bopel i reinbeitedistrikt, å utøve reindrift i dette og om fornødent tillike i annet eller andre reinbeitedistrikter på samme måte og med rettigheter og forpliktelser som for flyttlapper fastsatt i første del.

Sådan tillatelse må kun gis for bestemt person, bestemt eller bestemte reinbeitedistrikter eller del derav og for et be­grenset antall rein, samt for en tid av ikke over fem år om gangen.

Tillatelsen kan når som helst tilbakekalles, når vilkårene for den ikke iakttas eller beitningen foregår uten tilfredsstil­lende voktning.

Fylkesmannen kan dessuten gi sådan lapp tillatelse til å ha under sin voktning rein i et antall av i alt inntil femti til­hørende navngitte fastboende.

Fylkesmannen kan gi flyttlapps enke som er norsk stats­borger, men som ikke er av lappisk avstamning (§ 1), tillatelse til å fortsette sin avdøde manns reindrift på samme måte og med de rettigheter og forpliktelser som for flyttlapper i første del fastsatt, uansett om hun er fastboende, dog kun så lenge hun forblir ugift. Fylkesmannen kan derhos gi enke efter lapp som i nærværende paragrafs første avsnitt omhandlet tillatelse til reindrift overensstemmende med disse bestemmelser, selv om enken ikke er av lappisk avstamning, dog kun så lenge hun forblir ugift og er norsk statsborger.

§ 100. Forbud mot reindrift.

Kongen kan for kortere eller lengere tid forby reindrift i herred eller del derav, som ligger utenfor reinbeitedistrikt, når reindrift der er eller antas å ville være til vesentlig skade eller ulempe for jordbruk, fedrift, skog, seter, slåtte eller lavtak.

Formuen sådant forbud utferdiges, må herredstyret og mulige reineiere gis anledning til å uttale sig.

Kongen kan oppeve forbudet, når han efter å ha inn­hentet herredstyrets uttalelse finner føie dertil.

§ 101. Tvungen utleie av reinbeitemark.

Kongen kan gi den eller dem som driver eller akter å drive reindrift, tillatelse til for et tidsrum av inntil ti år, å forlange leiet, for en del av året eller for hele året, reinbeitemark utenfor reinbeitedistrikt (§ 2) i stats- og bygdealmenning og på privat eiendom. Sådan leie kan dog alene kreves, såfremt marken i de siste to år har ligget og fremdeles ligger helt eller i det vesentlige unyttet som beite og dens anvendelse til reinbeite ikke antas å ville være til vesentlig skade eller ulempe for eier eller bruksberettiget.

I mangel av overenskomst avgjøres det ved skjønn, som styres av lensmannen, hvorvidt ovennevnte vilkår for tvungen leie er til stede, og hvor stor godtgjørelse og i tilfelle ulempe erstatning der skal betales, samt for hvilken mulig skade ved rein der skal ydes erstatning.

Kongen kan når som helst tilbakekalle tillatelsen, når han dertil måtte finne føie. I så fall må leieren gis en frist av minst et år til å trekke sin reindrift bort fra den leiede mark.

§ 102. Hunder.

Lov nr. 4 av 9. juli 1926 om ansvar for skade på bufe ved hund m. v. skal ha tilsvarende anvendelse, når rein, som omhandles i §§ 88 litr. b, skades eller jages av hund på reinens tillatte opholdssted.

Tredje del.
Lovens ikrafttreden.

§ 103. Ophevelse av eldre lover. Overgangs­bestemmelser.

a) Nærværende lov trer i kraft den 1. januar 1935.
b) Fra samme tid opheves lov, inneholdende bestemmelser med hensyn til benyttelsen av visse strekninger i Finnmark til reinbeite og til bevoktning av reinhjorder m. v. av 7. september 1854, dens §§ 1, 2, 3 og 7, lov, inneholdende forandringer i og tillegg til ovennevnte lov, av 9. september 1857, lov om forskjellige forhold vedkommende fjellfinnene i Finnmarks amt av 23. juni 1888, lov angående tillegg til førstnevnte lov av 11. juni 1898, lov, inneholdende tilleggs­bestemmelser angående lappene og reinsdyrdriften innen de sønnenfor Finnmarks amt liggende landsdeler av 25. juli 1897 med senere forandringer, lov nr. 2 av 12. mars 1920 om forandring av nevnte lov, lov nr. 2 av 29. juni 1922 om forlenget gyldighet av lappeloven av 1883, og lov av 11. juli 1924 om fredning av barskog m. v. for reinbeitning.
c) De av Kongen eller den han har bemyndiget, eller av annen myndighet med hjemmel av nogen av de foran under litr. b nevnte lover eller av loven angående lappene i Norge og Sverige av 2. juni 1883 gitte bestemmelser, regler, forbud, forskrifter m. v. forblir i fornøden utstrekning gjeldende, inntil anderledes av rette vedkommende i hen­hold til nærværende lov måtte bli bestemt.
|-

|style="vertical-align:top;"| d) | Inntil sådanne bestemmelser som nevnt i § 2, § 3 og § 8 kan bli gitt, skal flyttlappene ha rett til å drive sin rein­drift som den nu foregår. Dog kan fylkesmannen gi midlertidige bestemmelser, forsåvidt dette måtte finnes fornødent. |- |style="vertical-align:top;"| e) | I Finnmark fylke skal fylkesmannen midlertidig fastsette inndeling i reinsogn og reinbeitedistrikter og beitetiden, inntil Kongens bestemmelse efter § 2 annet ledd og § 3 kan bli gitt. |}

Ti har Vi antatt og bekreftet, likesom Vi herved antar og bekrefter samme som lov, under Vår hand og rikets segl.

Gitt på Oslo slott 12. mai 1933.

HAAKON

(L. S.)
Joh. Ludw. Mowinckel. B. Rolsted.
Lov av 31. mai 1935

om tillegg til lov om reindriften

av 12. mai 1933.
§ 1.

For Finnmark fylkes vedkommende kan Kongen bestemme at de funksjoner som i lov om reindriften av 12. mai 1933 §§ 51, 53, 55 og 58 og 64 er tillagt fylkesmannen skal utøves av vedkommende politimester.

§ 2.

Denne lov trer i kraft straks.

Ved kgl. resol. av 31. mai 1935 er derefter bestemt: »At de funksjoner som i lov om reindriften av 12. mai 1933 §§ 51, 53, 55, 58 og 64 er tillagt fylkesmannen forsåvidt angår Finnmark fylke fra 1. juli 1935 inntil videre skal utøves av vedkommende politimester«.

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 Se side 126.