Kulturhistorisk næringsutvikling i Sandviken "Rasmus Rolfsens minde"

Fra Wikikilden
KULTURHISTORISK NÆRINGSUTVIKLING I SANDVIKEN

”RASMUS ROLFSENS MINDE”
Debattinnlegg
av Kåre A. Johnsen

Dette debattinnlegget stod på trykk i Bergens Tidende den 9. september 2007. Det er frigitt av forfatteren, og omtaler forsøket på å få i stand et museumsverft i Bergen, samt bygging av en kopi av et av fartøyene i roflotiljen, som beskyttet Norge i krigen 1807-1814. Se også Slaget ved Alvøen.


KULTURHISTORISK NÆRINGSUTVIKLING I SANDVIKEN ”RASMUS ROLFSENS MINDE”


Sandviken, Bergen bys ”næringspark” i over to hundrede år, har nå en reell mulighet å gjenoppstå på et viktige område - skipsbygging. Historisk var dette byens utvidelsesområde, hvor byens handelshus, håndverkere og industri ekspanderte som følge av plassmangel rundt Vågen.

I ytre Sandviken, strandstedet som har fått navnet Elsesro, har bergenserne sitt fantastiske bymuseum, ”Gamle Bergen”. En perle som ved siden av å bestå av alle de velbevarte bergenshus også inneholder en rekke bevarte håndverks verksteder, butikker og til og med et gammelt tannlegekontor.

Det gjerne ikke alle er klar over når det gjelder museet og navnet Elsesro, er at dette stedet - stranden og landet over, kjøpte bradbenkmester Rasmus Rolfsen i 1784. Han ville gjerne bygge skip, men byens myndigheter ville ikke ha skipsbygging i området Bradbenken, der var det kun skipsreparasjoner, kjølhaling og kalfatring som skulle utføres. Imidlertid kjøpte Rolfsen dette området ute i Sandviken, anla et skipsbyggeri og bygget seg et lysthus. Huset står der den dag i dag og er i dag museets restaurant. Skipsbyggeriet nede i fjæren består også i nesten all sin prakt.

Og her kommer jeg til det virkelige poenget med min overskrift ”Kulturhistorisk næringsutvikling i Sandviken” Dette skipsbyggeriet kan gjenoppstå som et levende kultur og industri historisk museumsverft i nær tilknytning til det eksisterende museum.

Det er helt unikt, og undertegnete som er innflytter, kan ikke skjønne at bergenserne i alle år ikke har sett denne fantastiske muligheten til vise verden et over to hundrede års gammelt skipsverft. Bildet av Elsesro og ”Gamle Bergen” vil bli fullkomment.

I mange europeiske byer har de veletablerte såkalte museumsverft. Det er levende museum hvor det bygges replika av skip av historisk interesse for byen eller landet. Det viktige med det levende museumsverftet er å vise selve byggeprosessen. Det å bli ferdig er ikke det viktigste, men å vise publikum prosessen og håndtverks tradisjonene ved å bygge et stort treskip. Selvfølgelig er det flott ved en stabelavløping av det ferdige skip, som når den svenske ”Ostindiafareren” ble sjøsatt for to år siden i Gøteborg, eller briggen ”Gerda” i Gävle.

Det er dette jeg mener Bergen også må kunne klare ute i Elsesro. Etabler verftet Rasmus Rolfsens Minde. Hele området til det gamle verft ligger der så godt som urørt – og det er unikt. Beklageligvis er den bergenske skipsbyggehistorie ikke så godt beskrevet, men noe finnes. Vi vet at verftet i Sandviken eksisterte fra 1784 (da området ble kjøpt) til ca 1840, tre generasjoner Rolfsen. Men der har vært drevet reparasjonsslipp der helt opp til våre dager.

I disse dager er det 200 år siden engelskmennene røvet hele den dansk-norske flåten på Køpenhavns red. Kun to små fartøyer som tjenestegjorde på norskekysten slapp unna. Vi var totalt uten sjøforsvar i betydning marinefartøy. Men med en fantastisk folkelig oppslutning og pengeinnsamling, ble flåten bygget opp igjen. Utover høst og vinter 1807/08 ble det samlet inn midler for bygging av små marinefartøy først og fremst for kystforsvaret. Det var de såkalte kanonjoller, kanonsjalupper og kanonskonnerter.

I Bergen talte og oppfordret biskopen Johan Nordal Bruun og stiftamtsmann Bull Bergens borgere om å samle inn penger. De to viktigste skipsbyggerne i Bergen på den tid var Herman Brunchorst på Georgernes verftet og Rasmus Rolfsen i Sandviken og de satte i gang.

I Sandviken ble den første jollen ”Den gode Hensigt” sjøsatt i mars 1808, måneden etter ble Brunchorstens kanonskonnert sjøsatt, benevnt som ”kanonskonnert No 1” senere fikk den navnet ”Odin”. Etter marinens egen fortegnelse over bygde skonnerter i Bergen på Georgernes verft ble antallet 8 i tidsrommet april 1808 til juni 1811. Antall joller som ble bygget i Bergen var 7 i tidsrommet mars 1808 til mars 1811. Totalt i kongerikene ble det bygget 255 fartøy av disse typer, joller og sjalupper, men skonnertene var et bergensk/norsk spesiale.

Ved etablering av museumsverftet Rasmus Rolfsens Minde, ville det vært naturlig å bygge en replika av disse fartøyene. De fortjener et slikt minne. De gjorde en formidabel innsats og mest interessant for Bergen er nok slaget ved Alvøen 16. mai 1808. Bergens kanonbåt flotilje på det tidspunktet talte fem fartøy (Den gode Hensigt og Kanonskonnert no 1 inklusiv). Flotiljesjef var premierleutnant J. A.C. Bielke. Bataljen i Alvøen resulterte i den engelske fregatten ”Tartar” ble jaget av gårde med store skader og 12 drepte inklusive skipssjefen om bord.

Det som kunne være interessant for museumsverftet Rasmus Rasmus Rolfsens Minde, er byggingen av den bergenske kanonskonnerten til Brunchorsts som er utstyrt med fast rigg (slett topp skonnert rigget) og den var dekket. Tre viktige forhold som taler skonnertens sak; Risør har allerede en replika av kanonjollen ”Oester Riisoer”, skonnerten er bergensk og etter bruken mer anvennlig for skoler og marine. Videre vil dette sette søkelys på en annen side av den norske kystkulturen, nemlig byens kystkultur som opp gjennom årene har vært vanskelig å eksponere.

I byantikvarens storprosjekt ”Kulturhistorisk næringsutvikling/verdiskapning i Sandviken” er nå antatt et forprosjekt som går inn for rehabilitering av stranden/fjæren i Elsesro, så jeg håper at det vil være kimen til Museumsverftet Rasmus Rolfsens Minde Imidlertid vil der i tiden som kommer være plass for mange interessenter i prosjektet, det være seg offentlige kulturelle/museale interessenter og private næringsbedrifter som skipsverksteder i bergens regionen. Byens borgere klarte det for to hundrede år siden, dette må vi klare igjen.

Kåre A. Johnsen
Leder 16. mai kommiteen for markering av slaget ved Alvøen