Hjelp:Fraktur
Eldre bøker er gjerne skrevet med Fraktur (gotisk skrift). Slik skrift var i bruk i Norge gjennom hele 1800-tallet, selv om den etterhvert ble trengt tilbake av antikva. Spesielt var fraktur mye brukt i aviser. Siden Wikikilden stort sette inneholder tekster som ble utgitt før 1940, vil en stor del av disse tekstene være skrevet med fraktur. Hvis man har tenkt å korrekturlese en slik tekst er det derfor en fordel å gjøre seg godt kjent med frakturskriften.
Legg merke til at substantiv som regel skrives med store forbokstaver i fraktur.
Forstå fraktur[rediger]
 |
_244.jpg) |
 |
Spesielt[rediger]
Lang s (ſ)[rediger]
I fraktur finnes det tre forskjellige tegn for bokstaven «s»: stor «S», lang «s» («ſ») og vanlig liten «s». Vanlig «s» brukes for det første i enden av et ord. Inne i et ord brukes vanlig «s» i enden av et sammensetningsledd, for eksempel «Vis-» i «Visdom». Dobbelt-s skrives med én vanlig «s» og én lang «s», som i «Presſe». Alle andre steder brukes lang s, som i «ſidſt».
Lang s («ſ») kan ofte være vanskelig å skille fra bokstaven «f» i fraktur. På Wikikilden velger vi å gjengi lang s med Unicode-tegnet «ſ» i stedet for vanlig «s», for å legge oss så nært opp til originalteksten som mulig. I hovednavnerommet blir imidlertid «ſ» automatisk vist som «s», for å gjøre tekstene enklere å lese. Innloggede brukere kan velge å se «ſ» i sine innstillinger.
I og J[rediger]
Symbolene for stor «I» og «J» er like. Man må derfor slutte seg fra sammenhengen til om man skal skrive «I» eller «J».
Vanskelige tegn[rediger]
 Over: ſ, f, k, t, x, r, y, h, v. Under: B, V, R, N, E, G. |
Spesialtegn[rediger]
 |
Det finnes også andre spesialtegn.
OCR[rediger]
Ikke alle OCR-programmer klarer å gjenkjenne frakturskrift. Google Books klarer det, selv om resultatet er langt fra perfekt.