Geiterams
Geiterams av Margrethe Munthe |
Melodi: Du og jeg og vi to |
Å jeg vet en seter
med så mange gjeter!
Noen har en bjelle
når de går i fjelle'!
Geitene, de springer,
bjellene, de klinger:
Singe-linge-linge-linge, lang, lang, lang.
Horn i toppen,
ragget på kroppen,
blakke og svart og hvite og grå.
Lang i kjaken,
skjegg under haken,
listig og lystig og lett på tå.
Alle springer løse,
skynder seg av fjøse!
Geitebukken fore,
oppigjennom går'e:
Killingene leker,
alle sammen breker:
Mæ-æ-æ-æ-æ-æ-æ-æ-æ-æ-æ!
Viltert vinden
tuter om tinden,
snøen, den skinner på høyeste topp,
men i hellet
nedover fjellet,
vokser de vakreste blomster opp.
Hei da, hvor de skjener
over stokk og stener,
over mos og grener,
gjennom lyng og ener!
Bekken oppi heien
synger hele veien:
Klonke-lonke-lonke-lonke-lonk-lonk-lonk!
Tunge, trette,
gode og mette
kommer de hjem når det li'r imot kveld.
Hele flokken stanser ved tråkken
sola har gjemt seg bak høye fjell.
Og så kommer Anne,
melker oppi spanne'.
Nå må de stå stille,
ellers kan hun spille. –
Siden ut på kvelden
strør hun salt på hellen:
Sikke-sikke-sikke, sikke, sikk, sikk, sikk!
Alle tripper,
napper og nipper,
hopper og stanser og stanger på snei,
nikker, nyser,
står litt og fryser,
går inn i fjøset og varmer seg.