Fridtjof Nansens saga (1940)/1
Siden W. C. Brøggers og N. Rolfsens store, forlengst utsolgte bok, som førte fremstillingen til Frams avreise i 1893, er det, bortsett fra en barnebok (1897), som også er utsolgt, ikke utkommet nogen norsk bok om Fridtjof Nansen,
Opdraget jeg fikk fra Jacob Dybwads Forlag nogen tid før Nansens død, var nærmest å skrive en folkebok, tjenlig som en foreløbig orientering for folk flest. Nansens død gav opgaven nogen endring, i omfang og i dybde. Det er en noget annen opgave å skrive om et avsluttet liv. Det tør hende at hans død fører oss nærmere, vi søker dypere inn i hans indre, overskuer derfra hans mangfoldige, veldige livsverk og ser helheten i det.
En uttømmende skildring av Nansens liv og livsverk vilde trenge tusener av sider og et samarbeide av fagmenn fra flere områder.
«Fridtjof Nansens Saga» angir sin hensikt i sin titel: en beretning, knapp og folkelig, om gjerninger. Hans egne handlinger og hans egne ord trekker linjene op i det billede som denne bok skal være den enkle rammen om.
Fridtjof Nansens egen hjelp til dette arbeide fikk jeg ikke slik som jeg hadde tenkt mig det og gledet mig til. Men desto beredvilligere har den hjelp vært som jeg har fått fra mange av dem som har stått Nansen og hans arbeide nær, fra familie og slekt, arbeidsfeller og venner. En hjertelig takk til dem alle!
Fremfor alt må jeg takke Fridtjof Nansens familie, som har gitt adgang til hans arkiv, samlinger og dagbøker.
En ganske særlig takk til hr. arkitekt Odd Nansen for hans utrettelige interesse og hjelp.
Frogner gård pr. Kløfta.
10. oktober 1931.
Ved Jon Sørensens død i 1936 forelå fra hans hånd fullstendig manuskript til en ny øket utgave av «Fridtjof Nansens Saga». Under sine daglige, utrettelige studier i Nansen-arkivet på Polhøgda fant han frem til nye, interessante dokumenter vedkommende Nansens hjelpearbeide «i verdenskrigens spor» som høikommissær for Folkeforbundet.
Dette satte ham i stand til å utdype denne del av sagaen og kaste nye streiflys over dette i verden enestående humanitære arbeide.
Men også fra Nansens ungdom og fra hans arbeide for Norges sak, i 1905, i krigsårene og senere fant han trekk, som burde bli kjent og som i høi grad virker med til å gi oss et helhetsbillede av Fridtjof Nansens personlighet. Dertil kommer en hel rekke nye billeder.
Bokens omfang er ved dette øket med over en tredjedel og forlaget sender den derfor ut i to bind. Et navnregister kommer i slutten av bind II.
Oslo i februar 1940.