Fridtjof Nansen (1932)/Utrustningen
På denne tur der mennene selv måtte være trekkdyr, måtte utrustningen være lett, og likevel solid. Det kom nu vel med at Nansen var et praktisk mekanisk talent, han kunde konstruere tingene, og med egne never utføre dem selv. Nu utnyttet nan alle erfaringene fra sitt naturliv og alle gode råd og oplysninger fra Norden* skiold og fra den danske kolonibestyrer dr. Rink i Kjøbenhavn.
Alle de viktigste ting konstruerte han selv, trekksledene 2,90 m. lange og ½ m. brede, De tidligere ekspedisjoner hadde brukt tunge, klumpete sleder med smale meier, som i løs sne sakk dypt i. Nansen tok den norske skikjelke til modell. Den hviler på brede skilignende meier, den er lett, sterk, flyter godt ovenpå og glir lett i all slags føre. Han gjorde den av ask, med tynn skoning av stål under meiene. Sleden veide 11,5 kg. med stålmeier 13¾ kg. — Ingen nagler, bare surringer, og derved blir den elastisk og klarer påkjenningen bedre. Akter en b»ile av 28k som nandtak til å styre og skyve med. Så var det ski med rembindinger, og indianske snesko og norske truger. Snesko og truger var bedre enn ski under bratt opstigning i bløt sne. Soveposer av renskinn, — tre mann i hver. Kokeapparatet var en viktig ting ; resultatet av megen eksperimentering.
Klærne: En tynn ullunderdrakt, derover islandsk ulltrøie og knebukse og jakke, og tykke vadmels snesokker. Beksømstølver og lauparsko og finnesko av skalle eller av skinnet på benene av reno!(Be, tøvete strømper og sokker av geiteragg, lovarter og hundeskinnsvåtter. Vinddrakt av seilduk med hette. Luen av ulltøi og en hette av vadmel. Snebriller, av glass og av tre, røde slør. Teltet, stort nok til 2 poser. En nesevis foksne belærte dem om at et polartelt ikke bør bestå av særskilte stykker, men syes sammen til ett med bunnen, så teltdøren blir den eneste åpning.
Provianten bestod av pemmikan, kjekssjokolade og leverpostei, knekkebrød, kjøttpulver, kjøttkjeks, smør, kveite, ost, ertesuppe, sjokolade, kondensert melk. Litt te, litt kakke, enda mindre tobakk, slett ikke alkohol. Kaffe og te mente han var ikke nyttige, men heller ikke skadelige under sterke anstrengelser, alkohol absolutt kun skadelig, tobakk en pipe hver søndag og ved sær* lig høitidelige anledninger.
Forøvrig en hel del verktøi, videnskapelige instrumenter, presenninger, bambusstenger, fyrstikker og lys og en del medisin og forbindingssaker, to geværer og ammunisjon.
På et punkt var der en vesentlig mangel. I siste øieblikk visBte det sig at pemmikanen var uten fett. Følgen blev en fortærende fetthunger. De kjente sig skrubbsu!tne bestandig.
Ellers i det store og hele viste utrustningen sig god, i flere henseender meget bedre enn tidligere ekspedisjoners. Grønlandferdens utrustning med tillegg av de på ferden gjorte nve erfaringer blev grunnlaget for Fram-ferdens ypperlige utrustning og for alle senere polarutrustninger.
Den aller siste utrustning var et kort kursus i eskimoisk nos Rinks.
Den siste kvelden Nansen var hos Rinks, fulgte fruen ham tildørs. — «De må også en gang ga til Nordpolen.» Han svarte som om det var en gammel tanke, med vekt og alvor: «Det vil skje.»