Fridtjof Nansen (1932)/Hjem
Den 26. juli kom Jacksons damper «Windward», og straks kom Jackson gledestrålende : Alt vel i Nansens hjem og Fram ikke kommet. Den 7. august var Windward på hjemvei.
Fra dagboken ombord: Wmdward 9. august: «Vuggende på lange dønninger bare hav, det blå hav 8a langt øiet nar. Over horisonten fjernt der i nord sees et gjenskinn av isen, den siste hilsen fra den verden som nu har vært vårt hjem, sett våre gleder og sorger i 3 lange ar, — hvor underlig at alt det må ligge langt bak oss, og foran, — det er som en fager drøm, tan kene seiler på gylne skyer.»
Efter 5 døgn stod der en kveld noget mørkt i synsranden, — det var Norge. «Jeg stod som forstenet og Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/134 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/135 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/136 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/137 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/138 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/139 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/140 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/141 at det tok tid før han riktig kunde bli hjemme igjen i det dagligdagse liv hernede.
Få av jordens sønner har oplevd slike triumfer, blitt hyldet og festet for som Nansen. Men hverken ære eller rikdom kunde tilfredsstille ham. Dypest inne lengtet han efter en annen verden, efter ensomheten og stillheten og storheten der. Og lengtet ekter «igjen 2 komme op pa et koss lor å speide efter fremkomst, — det er spenning, det er handling i det liv».
Det var bedriften han lengtet ekter, den som har sin lykke i sig selv, i den stund den blir øvet, ikke æren efterpå og gullet.