Fridtjof Nansen (1932)/Fridtjof Nansen

Jon Sørensen

Fridtjof Nansen (en bok for norsk ungdom)

Jacob Dybwads Forlag, 1932 (s. 1-2).

FRIDTJOF NANSEN

N

ed gjennem slektene vil Fridtjof Nansens person stå klar og levende frem av hans livs gjerninger.

Nansen på ski over Grønland, Nansen med Fram, og på ski over Polhavet, Nansen i 1905, Nansen i Folkeforbundets tjeneste, Nansen i hungerørknene ved Volga, er en skikkelse som alltid vil leve — og virke — i menneskesinn, i Norge og langt utover Norge. Også i videnskapens historie vil hans navn lyse stort, med glansen av banebryterens geni også der.

Men vi vet at nogen Aladdin var han ikke. Han måtte hente sine seire gjennem hard trening og strengt arbeide, gjennem sin ukuelige vilje til aldri å gi sig.

Men derfor kom også de rike gaver som var lagt på vuggen hans, til full utfoldelse og rik anvendelse.

Fra sin videnskap — «den jeg lever for» — blev han kalt gang på gang, av Norge, av verden, for å ta tørn «hvor det nettop gjaldt». Alltid tok han yrket på sig, fordi han følte at han måtte det, alltid gikk han inn for opgaven med hele sin viljes kraft, til han stupte, sprengt av slitet.

Et stort og dådsrikt liv fikk han leve.

Det gjelder nok ovenfor Fridtjof Nansen som overfor så mangen en virkelig stormann, at det er først døden som avdekker fullt ut hvad han var. Virkningen av hans personlighet og gjerninger tør derfor bli fullt så store for efterslekten, — en kraftkilde for den opvoksende slekt, et mål, et ideal.