Fred på jord
Så blev det da jul som det gjør hvert år,
og julefest holdtes i hver en gård
så langt som den hellige kristenhet når.
Og ribbe og surkål og øl og dram
man åt og drakk for å ære ham
som fødtes i armod og døde i skam.
Og prestene gjentok de eldgamle ting.
Men noe var nytt. For med radio kring
blev talene sendt — som på engleving!
I eteren bruste velsignede ord
som dengang da hyrdene hørte et kor
der sang det utrolige: Fred på jord!
Fabrikkherren likte det bibelsted
og tenkte på: hvordan slå lønnen ned
og likevel sikre sig arbeidsfred?
Politichefen syntes det også var godt,
og gudskjelov hadde han nylig slått
et oprør til jord og bragt statsskuten flott.
Rebellene satt nu bak lås og slå
og hadde det fredfullt og ventet på
den dødsdom de alle var viss på å få.
Og forsvarsministeren følte sig vel
som aldri tilforn noen julekveld.
Hans virke for freden var kronet med hell.
For fredsgarantien er vebnet makt.
Og den skulde ingen få ødelagt
med vennskapstraktat eller avrustningspakt!
Og utenriks-statsråden var også glad
at freden var innført så fort og bra
i Samoa og Nicaragua.
De innfødte truet med litt av hvert,
men heldigvis hadde en giftgass-ekspert
til advarsel gitt dem en kraftig snert.
Hver eneste sjel i vår kristenhet
blev løftet på bølger av kjærlighet!
For fred er det beste — som alle vet.
Men alle de drepte på ærens mark
de utstøtte bare et uhørlig hark,
og hemmelig gav de hverandre et spark.
Under Arc de Triomphe lå en ukjent soldat.
Han snudde sig ikke. Han var vel for lat.
Og hadde så ofte hørt lignende prat.