Forfatter:Hjalmar Falk
Utseende
|
Tekster
[rediger]- Om en reformeret tegnsætning. Norsk Retskrivningssamlags Småskrifter 3 (1893)
- Vanskabninger i det norske sprog. Kristiania: Cammermeyer, 1894
- Sprogets visne blomster. Kristiania: Cappelen, 1895
- Dansk-norskens lydhistorie med særlig hensyn på ordddannelse og bøining. Kristiania: Aschehoug, 1898
- Reform af retskrivningen. Skolebladets brochure 8 (1899)
- Dansk-norskens syntax i historisk fremstilling. Kristiania: Aschehoug, 1900
- Kulturminder i ord. Kristiania: Aschehoug, 1900
- Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog. Kristiania: Aschehoug, 1901–1904
- Landsmaal eller Rigsmaal. Norsk Rigsmaalsforenings Smaaskrifter 9 (1904)
- Riksmålskatekisme (1909)
- Sólarljód (1914)
- Betydningslære. Kristiania: Aschehoug, 1920
- Grammatikkens historiske grundlinjer. Kristiania: Aschehoug, 1923
- Odensheite (1924)
Artikler
[rediger]- «Om Apokope og Synkope og deres Forhold til Brydningen», i Arkiv for nordisk filologi III (1886)
- «Oldnorsk hannyrð», i Arkiv for nordisk filologi III (1886)
- «Oldnorske etymologier», i Arkiv for nordisk filologi III (1886)
- «Oldnorske ordforklaringer», i Arkiv for nordisk filologi V (1889)
- «Med hvilken rett kaldes skaldesproget kunstigt?», i Arkiv for nordisk filologi V (1889)
- «Etymologier», i Akademiske Afhandlinger til Professor Dr. Sophus Bugge ved hans 25-Aars Jubilæum den 2den Mai 1889 fra taknemmelige Elever. Kristiania: Cammermeyer, 1889
- «Om Friðþjofs saga», i Arkiv for nordisk filologi VI (1890)
- «Vexelen ā:ō», i Arkiv for nordisk filologi VI (1890)
- «Martianus Capella og den nordiske etymologi», i Aarbøger for nordisk Oldkyndighed og Historie II.6 (1891)
- «Om Svipdagsmál», i Arkiv for nordisk filologi IX (1893)
- «Om Svipdagsmál», i Arkiv for nordisk filologi X (1894)
- «Om de rimende konsonanter ved helrim i dróttkvætt, i Arkiv for nordisk filologi X (1894)
- «Nordmændenes Karakter og Sæder i historisk Belysning», i Folkevennen (1894)
- «Lidt om Overtro i Norge», i Folkevennen (1895)
- «Knud Knudsen», i Arkiv for nordisk filologi XII (1896)
- «Om indskud af j med forsterkende og navnlig nedsættende betydning i nordiske ord», i Sproglig-historiske studier tilegnede professor C. R. Unger. Kristiania: Aschehoug, 1896 [1]
- «Om nyfilologernes uddannelse», i Vor Ungdom (1896)
- «Norsk Sproghistorie», i Sommerkursus ved Universitetet (1896)
- «Nogle modbemærkninger om den primære nominaldannelse», i Arkiv for nordisk filologi XIII (1897)
- «Ivar Aasen», i Arkiv for nordisk filologi XIII (1897)
- «Betænkninger angående den af d’hr. J. Aars, S. W. Hofgaard og Moltke Moe til kirkedepartementet indsendte redegjørelse», i Tillæg til Universitets- og Skoleannaler (1898)
- «Landsmålets betingelser som skriftsprog, i Ringeren II (1899)
- «Retskrivningen», i Verdens Gang 23. november 1899
- «Landsmaalet», i Verdens Gang 29. november 1899
- «Sprogkampen i Norge», i Tilskueren XVII (1900)
- «Mindetale over Sophus Bugge», i Arkiv for nordisk filologi XXIV (1908)
- «Til Fenresmythen», i Sproglige og historiske Afhandlinger viede Sophus Bugges Minde (1908)
- «Ord og vendinger», i Maal og Minne (1909)
- «Fortsatte studier over gammelnorsk husbygning», i Maal og Minne (1910)
- «Et par oldnorske medicinske uttryk», i Maal og Minne (1910)
- «Sprogstriden fra sproglig synspunkt», i Meddelelser fra Riksmaalsforeningen (1910)
- «Middelalderens Visionsdigtning», i Maal og Minne (1911, med Moltke Moe)
- «Knud Knudsen 100 aar idag», i Tidens Tegn 6. januar 1912
- «Oldnorsk reiðustóll», i Festskrift til Wilhelm Nygaard i anledning av hans 25-aars jubilæum som forlagsboghandler. Kristiania, 1913
- «Begravelsesterminologien i den oldnorsk-islandske litteratur», i Festskrift til Alf Torp. Kristiania: Aschehoug, 1913
- «Myten om Tor og Geirrød», i Festskrift ved Aars og Voss Skoles femtiaarsjubilæum. Kristiania: Aschehoug, 1913
- «Dialekternes stilling i nutid og fremtid», i Maal og Minne (1913)
- «Det nye syn», i Riksmaalsbladet nr. 37, 1913
- «Et par slutningsbemerkninger», i Riksmaalsbladet nr. 39, 1913
- «Moltke Moe», i Maal og Minne (1914)
- «M. Moe», i Nordisk Tidsskrift för Vetenskap, Konst och Industri (1914)
- «Moltke Moe», i Oversikt over Kristiania Videnskabsselskaps møter 1914 (1914)
- «Indstilling om Fridtjof Nansens pris 1910–1914», i Oversikt over Kristiania Videnskabsselskaps møter 1914 (1914)
- «Vore forfædres hæropstilling», i Maal og Minne (1914)
- «Svar til Axel Olrik, i Maal og Minne (1915)
- «Søndmørsk rjød», i Maal og Minne (1915)
- «Oldnorsk arsalr», i Maal og Minne (1916)
- «Professor Alf Torp», i Riksmaalsbladet 30. september 1916
- «Alf Torp», i Tidens Tegn 27. september 1916
- «Replik», i Edda V (1916)
- «Alf Torp», i Maal og Minne (1917)
- «Litt om sagatidens sko», i Maal og Minne (1917)
- «Jernnetter», i Maal og Minne (1918)
- «Et gammelnorsk billedlig uttryk», i Maal og Minne (1918)
- «Den nye retskrivning», i Lærerindernes Blad (1918)
- «Svar til rektor Eitrem», i Morgenbladet 7. april 1918
- «Tale ved rettskrivningsmøtet i Losjen», i Tidens Tegn 30. april 1917
- «Gi skolefolk anledning til videnskabelig arbeide», i Den Høiere Skole (1920)
- «De nordiske navn for rakitt», i Maal og Minne (1921)
- «Norske navn og kure for helvedesild», i Maal og Minne (1921)
- «Johan Storm», i Maal og Minne (1921)
- «Vatskall», i Maal og Minne (1922)
- «Hávamál strofe 74», i Maal og Minne (1922)
- «Frosken og padden i norsk folkemedisin», i Maal og Minne (1923)
- «Tussebitt og verkefinger, i Maal og Minne (1923)
- «Islandsk ámusótt – norsk åmesykje», i Maal og Minne (1923)
- «Mytologiens gudesønner», i Festskrift tilegnet førstebibliotekar A. Kjær. Kristiania: Cammermeyer, Dybwad, Grøndahl, 1924
- «Knud Leems glosebog», i Maal og Minne (1925)
- «Himmelsfærene i vår gamle litteratur», i Heiderskrift til Marius Hægstad. Oslo: Norli, 1925
- ««Sjelen» i hedentroen», i Maal og Minne (1926)
- «To grupper av gullkjenninger», i Maal og Minne (1927)
- «Tre Edda-ord», i Norsk tidsskrift for sprogvidenskap I (1927)
Tekster av denne forfatteren er offentlig eiendom fordi forfatteren døde for over 70 år siden. Oversettelser eller senere utgaver kan være beskyttet av opphavsretten. |