Flagget
- Vi slet med å gjøre fortøyningen fast,
- Skipet gled inn mot land,
- vi halte på trosser i stakkåndet hast.
- Da bråstanset alle mann.
- For plutselig,seilende opp mot den blå
- og hetesvimlende dag,
- på skipene forut og akter - vi så,
- vårt eget, vårt norske flagg!
- Norge tok mot oss da vi gled inn
- her i den fremmede havn!
- Det skalv en lengsel gjennom vårt sinn
- en iling av smerte og savn.
- Men samtidig bruste blodet i sang,
- i heftig og lykkelig jag.
- Vi var - kan hende for første gang -
- stolt over Norges flagg!
- Det vugges gjennom den bløte monsun,
- det flerres av Sydpolens blest,
- det flammer fra Grønland ned til Rangoon,
- det bølger fra Canton til Brest.
- Norge er større enn noen vet av:
- hvert skip under flaggets vift,
- er på det endeløst øde hav
- et nytt stykke Norge i drift!