Den nye kamerat
Den unge, lyse gutten der, som står
og tar imot ved høvlen, er han ny?
En ganske fersk en, ja. Han kom igår
fra landet. Kan vel se at han er sky!
Han tar imot de gule, glatte bord
og stabler dem, litt handløst, til en bør,
urolig, når han føler noen glor —
han har vel bare lagt op bakhon før.
Hans hår er lyst som gyllen høvelspån
og luggen vilter, ingen oljesveis,
og mørkebrunt og rødt er fjeset på 'n,
ja rent som strøket med mahognibeis!
Han er visst lei sig. Det er ikke godt
å komme rett fra skau og fuglesang
og inn i slikt et støvet mørkekott
med sånt et helvetesleven dagen lang.
Men ta det rolig, kamerat. Det går!
Snart er du like bleik som en av oss.
Og du vil rase over dine kår —
bli like rød som vi av hat og tross.
Men du vil også skjønne, kamerat,
at gjennem denne skapende fabrikk
går veien til vår drømte nye stat —
vårt arbeids republikk!